- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
171

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nittende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ra

— Der kan du se, sa jeg og dunket Hans i ryg-
gen, — her i huset tar man mig alvorlig.

Tante rystet på hodet, idet hun beundrende be-
traktet en tegning forestillende to klosser oppå
hverandre: — Det sier jeg dig, Hans, at du får noe
å trekkes med.

Men i enrum har hun sagt det samme til ham
som hun sier til alle andre i enrum — at bunnen er
god. Vel, — det er jo nokså trøsterikt —

Vår inntreden i familien gikk så fint. Jeg tror
far syntes det var hyggelig å få en mann i huset
som han kunde snakke med efter i mange år å ha
vært omgitt av lutter skjørtemennesker. Som jeg
forutsa begynte tante Aleksandra nokså snart å
snakke om forskjellige Frigårder og Palmer som
hun hadde truffet, og hadde den tilfredsstillelse å
kunne konstatere at hennes ungdomsveninde Teo-
dora Malm var tremenning av Hans’ mor.

Fra mor har jeg fått et langt gratulasjonsbrev,
og en nydelig kniplingsduk. Første ting 1 utstyrs-
kisten.

Jeg hadde ikke vært så mange dagene hjemme
før jeg fikk lyst til å vise at litt hadde jeg da lært
på dette året. Jeg tilbød mig å bake vannbakkels
til middagsdessert, og forutskikket den bemerkning
at jeg pleide å få vannbakkelsene store som barne-
hoder. Hadde jeg enda ikke gjort det. For ved et
ekstraordinært uhell blev de små og kompakte som
klinkekuler. Men her viste tante sig storartet.

— Slikt kan hende for alle, sa hun og hoverte
ikke det minste.

Tante er i det ytre nokså småbyaktig, men i
enkelte avgjørende øieblikk kan hun heve sig op til
det storslagne. Jeg tror bunnen er god — eller
hvad?

Men det var en æressak for mig å gjøre min
fadese god igjen. Neste dag befalte jeg tante og
piken vår å holde sig helt unda kjøkkenet om for-
middagen, og gikk så i vei med å tilberede et mid-
dagsmåltid bestående av purresuppe, kalvekarbona-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free