Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nittende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
173
ingenting var passert. Jeg tror at han omsider har
fått øinene op for Laurenses store fortrin.
Hyllet i skotske pledd fra topp til tå på grunn av
gikten holdt godseier Bech en spøkefull og rørende
tale til alle sine tjenestefolk. Til Laurense sa han:
Takket være dig, Laurense, har jeg ikke spist svidd
mat på femten år. Efter den bemerkning måtte
Laurense op med lommetørklæet, og dypt rørt hvi-
sket hun over til mig: — Å, for en god gutt! Til
Hans og mig sa han: — Vær forvisset om at her på
Vinger vil dere bli legende. Efter en del over-
veielse har jeg besluttet mig til å ;ta det op som en
smigrende bemerkning.
Jeg kommer til å savne dem, Laurense med sin
bastante figur og bølgende barm, Olga med sin
løstsittende latter, Ola med det muntre blink i øiet,
Andreas med sin vidunderlige sjeviotsdress, Lotten
med sin dannede og farveløse krystallstemme,
Astrid, Bech og fru Bech, alle sammen. Jeg har
forresten lovet Olga å komme til barnedåpen. På
Vinger var det godt å være, selv om man ikke hørte
til dem som gikk hovedinngangen.
Og jeg vil savne platanlønnen i morgensol, den
som øieblikksvis kunde trekke min sjel ut av hylste-
ret og la den bade sig i den klarhet som er over all
forstand. Og jeg vil savne det glimt av strømmende
elv jeg hadde fra mitt vindu, sommetider blå som
himlen, sommetider blek som sølv, sommetider sort
som fløiel, men alltid i fart, i bevegelse, strøm-
mende, strømmende som livet selv. Og jeg kan ikke
annet enn lengte tilbake til de yndefullt rundede
bakkehellinger ned mot elven, hvor markblom-
stene tittet frem alle vegne med sine søte, uskyldige
ansikter, og hvor gresset var så bløtt og grønt og
viljeløst i alle vinders vold. Det er ikke følelser som
plager, men sommetider når jeg er alene kan jeg føle
en ubestemt sorg over det som går sin vei for be-
standig. Det blir nok vår igjen, men den vår som
gikk kommer aldri tilbake, fremtiden kan ha meget
i sitt skjød, men jeg blir aldri tyve år mere, elven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
