Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nittende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
der med grønnsaker og tilslørte bondepiker. Disse
retter kunde jeg så godt at det var mig umulig å
gjøre noe galt med dem, og jeg fikk full opreisning.
Tante skrøt mig op i skyene, den gode sjel vil jo
ikke noe heller enn å gjøre det, men anledningene
har vært så sjeldne.
Selv orket jeg ikke å spise noe av lutter spen-
ning, men kunde bare utbryte med Laurense: — Så
fikk vi da middag idag også! Jeg kan telle de
dager Laurense ikke sa dette idet hun rød og for-
kavet gav mig det siste fat i hendene.
Heldigvis var jeg alene da jeg første gang traff
Jørgen igjen. Han var ikke dødsens ulykkelig, men
humøret var på nullpunktet.
— Du skal få diamantringen en av de første da-
gene, sa han.
Er det noe å undres på at han var i elendig
humør, når han måtte punge ut med en diamant-
ring til en forlovet ung pike.
— Du, jeg tror vi ser bort fra den ringen, sa jeg
— min forlovede liker det nemlig ikke.
Jørgen lysnet betydelig og forsøkte forgjeves å
skjule hvor lettet han var. — Det er noe godt tøis,
sa han, — men siden du absolutt ikke vil ha den,
kan vi heller arrangere en stilig fest for dere. For-
resten var det ikke min mening den gang vi inngikk
veddemålet, at du skulde reise bort og forlove dig. —
Jeg spurte efter den blå damen, frøken Haug eller
hvad hun het. Tenk, så kunde han ikke huske henne!
Godseier Bech og frue holdt en større tilstelning
for oss før vi reiste fra Vinger, en havefest med
bespisning i det fri, kulørte lykter, raketter og an-
nen stas. Fru Bech hadde leid fremmed tjenerhjelp
forat alle på gården skulde ha fri, og halve egnen
var buden. Ved bordet satt Laurense strunk og
stiv ved siden av lærer Opstad, nokså betatt når han
løftet den perlende brus og skålte med henne, men
også som alltid ved festlige anledninger plaget av
for små sko, som hindret hennes fulle hengivelse i
gleden. Opstad og jeg behandlet hverandre som om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
