- Project Runeberg -  Kobberets historie i fortid og nutid og om udsigterne for framtiden med særligt hensyn til den norske bergverksdrift paa kobber /
128

(1895) [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Yidere maa jeg faa lov til at gjøre den mere personlige
bemærkning, at jeg, saavidt tid og omstændigbeder har
til-ladt det, har forsøgt at erhverve mig et overblik over næsten
alle de vigtige tilgange paa raamaterial, som falder ind under
det egentlige montanistiske omraade; specielt har jeg
nogenlunde nøie studeret de store forekomster af følgende metaller,
guld, sølv, kobber, jern, nikkel, tin og krom1). Jeg er ved
dette studium kommet til den opfatning, at tilgangen paa
raamaterial for kobber indtager noget af en særstilling, — i
alle fald en fuldstændig særstilling sammenlignet f. ex. med
raamaterialet for jern. For dette metal kjender vi saaledes

— selv i den gamle verden, hvis malmtilgange i det hele og
store ikke er saa storartede som i den nye verden — aldeles
kolossale forekomster, som vil kunne vare for meget lange
aarrækker; exempelvis kan saaledes nævnes: Kirunavara og

G-ellivara i Nord-Sverige, som ned til et dyb af 600 m. vil
kunne levere i sum henholdsvis med runde tal 800 og 400
mill. tons rujern; det bekjendte minette-felt i
Luxemburg-Lothringen, hvor man allerede har konstateret raamaterial for
mindst 700 mill. tons rujern; videre kan henvises til Mesabi
range-feltet i de Forenede Stater.

For tiden produceres omkring 80 gange saa meget jern
som kobber; skulde man for kobber have analogt store
malmtilgange, maatte disse altsaa representere et totalindhold af
10, 9, 5 mill. tons kobber; — det vil sige, de store
forekomster maatte gaa op til et større antal mill. tons kobber.

Vi har dog tidligere — navnlig med erfaringen fra
Corn-wall, Chili og Michigan for øie — godtgjort, at selv de største
hidtil kj endte forekomster, i alle fald, naar vi kun tager
hensyn til forekomster af nogenlunde rige kobbermalme, ikke kan
maales med saa store maal3).

Ogsaa for guld, sølv og nikkel har man nu (for guld
navnlig i Transvaal, Forenede Stater og Australien; for sølv
navnlig i de Forenede Stater, Mexico, Bolivia og Brockenhill,

Derimod har jeg ikke sat mig saa nøie ind i tilgangene paa
raamaterial for bly og zink, at jeg tør udtale mig nærmere om disse to
metaller; kun kan antydes, at zink muligens nærmest blir at stille

i kategori med kobber.

2) Huelva-feltet er vistnok større, men her er malmen til gjengjæld

oftest fattig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:00:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kobberhist/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free