Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Isdannelsen i vore vassdrag av docent O. Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og for en sneflate av temperatur ts:
s1 + s2 = 5.0 \’v-VÖ^{f() — f) + 2.0 \/v + 0.3 - cal/cm2tirae. (13)
Som eks. skal vi betrakte en vannflate av temperatur 0°, ved
tt = —10° C, 80 % relativ fuktighet, v = 3 m/sec. Varmetapet
ved fordunstning vil da være 6.0 cal/cm2time og ved konveksjon
9.1 cal/cm2time, tilsammen 15.1 cal/cm2time. Dette er praktiskt
talt av samme störrelse som varmetapet ved utstråling fra
nullgraders vann ved en lufttemperatur av — 10°C og klar himmel;
for dette beregnet vi ovenfor 14.6 cal/cm2time.
8. Den tredje varmeprocess vi får å ta hensyn til er
varmeutvekslingen med elvens bunn. Av særlig interesse er de lange perioder
som skyldes årstidene, og de meget korte som skyldes innstrålingens
variasjoner i dagens löp. Varmeströmmens årlige periode kan
man beregne ut fra temperaturforlöpet i vannet og
bunnmaterialets termiske konstanter efter den klassiske teori for
varmeledning. En sådan analyse har jeg gjennemfört for Glomma1 og
resultatet er gitt ved fig. 5, hvor såvel temperatur som varmeström
er inntegnet. Av kurvene ser man, at elvebunnens materiale avgir
den störste varmemengde i oktober måned, med ca. 0.4
cal/cm2-time, hvilket bare er noen få prosent av varmetapet ved
utstråling fra åpent vann. Den almindelige varmeström fra bunnen vil
altså bare bli av betydning for elvens varmehusholdning når
varmetapet er blitt nedsatt av et isdekke.
De korte perioder som skyldes vekslende innstråling til bunnens
flate er fremforalt avgjörende for hvorvidt bunnnisen skal losne
eller ikke. En analyse viser (l.c. s. 47) at når varmeströmmen er
kjent m.h.t. periode (T sec.) og amplitude (S0 cal/cm2sec), så vil
bunnflatens maksimale temperaturstigning være
.........(14)
lege V2rc
1 Geof. Publ. IX, No. t, s. 42.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
