Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Isdannelsen i vore vassdrag av docent O. Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan passende betegnes som isdekkets relative varmeström.
Beregner man k ut fra lign. (21), (8) og (12),1 for en rekke verdier av
de meteorologiske elementer, så viser det sig, at den relative
varmeström fra et isdekke avhenger i förste linje av istykkelsen,
dernest av vindhastigheten, og bare i liten grad av, lufttemperatur
og skydekke. Tilnærmet fremstilles derfor den relative varmeström
som en funksjon av istykkelsen og vindhastigheten alene, således
som det er gjengitt i fig. 6.
Herfra kommer vi direkte over til spörsmålet om
varmetransporten gjennem snedekket is. For homogen is er varmelednings-
Fig. 6. Relativ varmeström fra et isdekke.
evnen le = 3 600 • 0.0051 = 18.3 cal/cm time grad. For sne blir
den sterkt nedsatt, og ifölge Abels2 kan avhengigheten av sneens
tetthet uttrykkes på fölgende måte
ls = 3 600 • 0.0067 • q2 = 24.1 • cal/cm2time grad.
Sneens tetthet q varierer i almindelighet mellem 0.08 og 0.25 g/cm3.
Setter vi i gjennemsnitt for nyfalden sne q =0.1, blir
varmeledningsevnen ls = 0.241 cal/cm time grad, d.v.s. omtrent 1/75
av isens. For gammel sne, q =0.25, blir forholdstallet 1/12.
En stasjonær varmeström fra vann (av 0°C) gjennem et islag
av tykkelse H cm med overflatetemperatur tei og videre gjennem
1 Geo f. Publ. IX, Nr. 1 s. 73.
2 Se Wilds Rep. f. Met Bd. XV, Nr. 2, 1892.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
