- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
59

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

^huppa, mens den form der i oldn. foreligger, er hoppa.
Den samme forandring av u til o foran pp pleier man
i Østlandsk at ha i adv. opp og oppå, men her som
ellers ved Kristianiafjorden har man den fra dansk

lånte form çpp, çppa; likeså i præp. çmm, som også er

%

en undtagelse fra det ovenfor anførte.

§ 34. ü opstår 1) sedvanlig av oldn. ü: hüs, snü,

i

trü, üt, stik, mjük; bü v. synes at være sjeldent,
sedvanlig fra skriftsproget bö; süla m. »fyr«, nedsættende
om en mand, medens skosåle hetter såla (nedertysk,
lånt gjennem dansk).

2) av oldn. u måske igül og i gu Gud; dog bør vei bægge
heller betragtes som skriftsprogsformer, eftersom der
ikke er nogen sikre overgange av den slags ellers;
sikkert er der skriftsprogsform i (et) bü av dansk bud,
oldn. boÄ, som også har stor utbredelse andresteds i
landet (både i betydningen befaling, ærinde og sendebud).

ü opstår 1) av forkortet u, f. eks. snudda; likeledes
i gutt av bygdemålenes güt, forkortet av dansktalende,

fordi der kun findes kort u (og i) foran p, t, k i dansk.

2) av oldn. u; f. eks. stubb, lugga, rugga, full, ull,
munn, grunn, isimn istykker, hunn, unn’ar, skulm m.,
nedtrukne øienbryn, hurpa styg, slusket kvinde.

3) av oldn. o i ubetonet stavelse: gudäggumårn’.
3) av dansk u (oldn. o), f. eks. skudd, en på
Østlandet temmelig utbredt form.

§ 35. y opstår 1) sedvanlig av oldn. y: by, bryna,

dgry adj., dyr n., dyna, ny, sy, synas, syl, sy osv.;
likeledes er vokalen av denne oprindelse i sådanne stærke
præsensformer som bryt’ar, fly’ar, krypar, ryk’ar, Syt’ar.

2) i mange tilfælde har målet y hvor oldn. har jo
eller jü, især i infinitivformene av sådanne stærke
verber som har y i præsens, f. eks. bryta> fly(a\ krypa, ryks,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free