- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
66

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

blev nu tat op om dagene, og de forsøkte at faa hende
til at støtte paa benene, men de knækket sammen under
hende, naar hun skulde staa paa dem. Hun var
sutrende, hvit og træt, og den snøreklædningen som fru
Aashild hadde gjort til hende av hestehud og fine vidjer,
plaget hende meget, saa hun vilde helst ligge stille hen
i morens fang. Ragnfrid hadde den syke datteren i
armene altid, saa Tordis stod nu for hele husstellet, og paa
morens bud gik Kristin med hende for at lære og hjelpe.

Kristin længtet efter fru Aashild fra gang til gang,
og sommetider snakket fruen meget med hende, men
andre ganger ventet barnet forgjæves paa ett ord utover
den andens hilsen naar hun kom og naar hun for. —
Aashild sat bare med de voksne og talte. Slik var det
altid naar hun hadde husbonden sin med sig, ti det
hændte nu at ogsaa Bjørn Gunnarson fulgte med til
Jørundgaard. Lavrans hadde redet til Haugen en dag
om høsten for at bringe fruen lægeløn — det var den
bedste sølvkanden med disk til som de hadde i huset.
Da hadde han sovet der om natten og roste siden gaar
den meget; den var vakker og veldreven og ikke saa
liten som folk sa, fortalte han. Og inde i husene var
alting velstandsmæssig og husskikken høvisk efter stor
folks sed, syd i landet. Hvad han syntes om Bjørn, sa
Lavrans ikke, men han tok altid vakkert imot ham, naar
han fulgte med sin hustru til Jørundgaard. Derimot
likte Lavrans fru Aashild overmaate godt, og han sa,
han trodde det meste som var blit fortalt om hende var
løgn. Han sa ogsaa at for tyve aar siden hadde hun
vist neppe trængt heksekunster for at binde en mand
til sig — nu var hun nær de seksti og saa endda ung
ut og hadde det vakreste og yndefuldeste væsen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free