- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
105

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Syk av utaalmodighet ventet hun paa at de skulde bli
færdige. Hun længet efter at se Arne, Arnes vakre
aasyn, falde ned og faa sørge og glemme alt andet.
Da moren hjalp hende med yttertøiet, kysset hun
datteren paa kindet. Kristin var saa uvant med at faa
kjærtegn av sin mor nu, det gjorde saa godt — hun
la hodet ned paa Ragnfrids skulder et øieblik, men hun
kunde ikke graate.

Da hun kom ut paa tunet, saa hun at der var flere
som vilde bli med — Halvdan, Jon fra Laugarbru og
Simon og hans svend. Det voldte hende en urimelig
pine at de to fremmede skulde være med.

Det var en bitende kold kveld, saa sneen skrek under
føtterne; stjernerne gnistret tæt som rim paa den svarte
himmel. Da de hadde redet et stykke, hørte de vræl og
hyl og rasende hovtramp syd fra voldene — litt længre
oppe i veien kom hele reien rasende bak dem og sprængte
forbi saa det ringlet i metal og emmen fra de rykende
rimede hestekropper slog mot dem, der de selv maatte
ride ut i sneen. Halvdan ropte imot den vilde stim —
det var ungdom fra gaardene sør i bygden; de turet
jul endda og var ute for at prøve hestene sine. Nogen
som var for drukne til at sanse, sprængte dundrende og
brølende videre mens de hamret paa skjoldene sine.
Men etpar stykker skjønte de tidender, Halvdan ropte
imot dem; de faldt ut av flokken, blev stille og sluttet
sig til Lavrans’ følge, mens de hvisket med mændene
bakerst i rækken.

De kom frem saa de saa Finsbrekken paa bakken
hinsides Silsaa. Det lyste mellem husene — midt paa
tunet hadde folket sat tyrifakler ned i en snehaug, og
ildskinnet laa rødt utover den hvite bakke, men de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free