- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
283

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283
en saa uforsigtig mand som Erlend var. Men hun
dristet sig ikke til at fare med — ikke kom hun til
at kunne raade ham noget der, og hun vilde ikke ut
sætte sig for at komme i lag med folk som ikke hun,
en jevn husfrue, kunde hævde sig mellem. Og saa
var hun ræd sjøen — sjøsyken stod for hende som
det der var værre end den haardeste barnefødsel.
Hun gik da hjemme paa Jørundgaard, skjælvende
urolig i sindet.
En dag var hun med sin far nede paa Skjenne. Og
hun hadde set igjen den merkelige kostbarhet som de
hadde der i gaarden. Det var en spore av det skjæ
reste guld, diger og gammeldags av form, med under
lige utsiringer. Hun, som hvert barn i bygden, visste
hvor den var kommet fra.
Det var i den første tiden efter Sankt Olav hadde
kristnet dalen, at Audhild den fagre av Skjenne blev
indkvervd i berget. De førte kirkeklokken op paa fjel
det og ringte efter møen — den tredje kvelden kom
hun gaaende over vangen saa smykket med guld at
hun skinnet lik en stjerne. Da brast repet, klokken
rullet nedover uren, og Audhild maatte tilbake til berget.
Men mange aar efter kom en nat tolv kjæmper til
presten — det var den første presten her i Sil. De
hadde guldhjelmer og sølvbrynjer og red paa døk
brune grahester. Det var Audhilds sønner med berg
kongen, og de bad om at mor deres maatte faa en
kristen kones jordefærd og grav i viet muld. Hun
hadde fristet at holde oppe sin tro og kirkens hellig
dager i berget, og bedt saa såart om dette. Men pre
sten negtet — folk sa, for det hadde han nu seiv
ingen ro i graven, men om høstnætterne hørtes han
gaa i lunden nord for kirken og graate av anger over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0291.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free