- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
347

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

347
en mand kunde umulig se mere sorgløs ut end Er
lend, der han sat og drøftet saken med lagmanden.
Nu kom erkebiskopen. Han blev leiet til sit høisæte
av to mænd som støttet puter op omkring ham. Simon
hadde aldrig før set herr Eiliv Kortin. Han saa gammel
ut og svak, syntes at fryse, endda han var klædt i pels
kappe og hadde en pelskantet lue paa. I sin tur førte
Erlend sin maag frem for ham, og Simon knælte ned
paa et knæ, mens han kysset herr Eilivs ring. Ogsaa
Erlend kysset ærbødig ringen.
Han holdt sig ogsaa meget sømmelig og ærbødig,
da han tilslut stod frem for erkebiskopen — efterat
denne en god stund hadde talt med de andre herrer
om forskjellige ting. Men han svarte temmelig let paa
de spørsmaal som en av kannikerne stillet til ham,
og hans mine var freidig og uskyldig.
Jo, han hadde hørt dette folkesnakket om trolddom i
mange aar. Men saa længe som ingen hadde vendt
sig til ham som retviser, saa kunde han dog umulig
være skyldig at granske i alt saant snak som gaar
mellem kvindfolk i en bygd. Det maatte vel være pre
sten som skulde forske om her var nogen grund til at
reise sak.
Saa blev der spurt om denne gamle manden som
hadde bodd paa Husaby og som folk sa var trylsk.
Erlend smilte litt: Jo, Aan hadde seiv skrytt av
det, men prøver paa hans kunst hadde Erlend aldrig
set. Fra han var barn av hadde han hørt Aan snakke
om nogen koner som han kaldte for Hærn og Skøgul
og Snotra — men det hadde han aldrig tat for andet
end eventyr og skjemt. «Min bror Gunnulf og presten
vor, Sira Eiliv, har nok spurt ham ut flere ganger, men
de har vel ikke fundet nogen sak ved ham, siden de
intet har gjort. Manden kom da til kirken hvar messe-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free