- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
348

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

348
dag og kunde kristenbønnerne sine.» Stor tro paa
Aans kunster hadde han aldrig hat, og siden han nord
paa hadde set noget til fingan og galder, hadde han da
skjønt, at det som Aan f6r med var bare narrestreker.
Da spurte presten om det var sandt at Erlend hadde
seiv engang faat noget av Aan — noget som skulde
bringe ham held i amor?
Ja, svarte Erlend fort og greit og smilende. Det var
da han var i femtenaarsalderen vist — for en otteog
tyve aar siden. En skindpung med en liten hvit sten
i og nogen indtørkede deler av dyr vist. Men han
hadde ikke trodd meget paa slikt da heller — han
hadde git det bort aaret efter, det første aaret han var
i kongsgaarden. Det var i en badstue oppe i byen —
i kaathet hadde han vist frem troldommen til nogen
andre unge drenger. Saa var der en av hirdmændene
som siden hadde kommet til ham og villet kjøpe den —
Erlend hadde git ham den for en fin rakekniv.
Der blev spurt hvem denne herre monne være.
Først vilde Erlend ikke ut med det. Men erke-
biskopen seiv æsket ham til at tale. Erlend saa op
med et skøierglimt i de blaa øine:
«Det var herr Ivar Ogmundssøn —»
Folk blev litt rare i ansigterne. Fra gamle herr Gut
torm Helgessøn kom der nogen underlige prust. Herr
Eiliv seiv strævet for ikke at smile. Da vaaget Er
lend sig til at si, med nedslagne øine, mens han bet
sig litt i underlæben:
«Herre min, I vil da vel ikke bry den gode ridderen
med denne gamle sak. Som jeg sa eder — jeg trodde
ikke seiv stort paa dette — og jeg merket aldrig at
det gjorde nogen skilnad paa nogen av os at jeg gav
ham dette godset —»
Herr Guttorm brøt forover i et brøl, saa gav mændene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free