- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
26

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26
Erlend og Naakkve sat paa dørhellen; de hadde en fersk
ost mellem sig, aat klype efter klype og stappet i Munan
som stod mellem Naakves knæ. Han hadde lagt haar
silen hendes over hodet til den lille og sa at nu var
Munan usynlig — for dette var ikke nogen sil, men en
huldrehat. De 10, de tre — men straks Naakkve saa
moren, flidde han hende silen, stod op og tok bøtterne
fra hende.
Kristin somlet i melkeboden. Den øverste halvdør
stod paa gløt ut til det yttre rum — de hadde lagt dyg
tig paa gruen. I det varme flagreskin sat de om ilden
og spiste, Erlend, børnene, temen og de tre gjæterne.
Da hun kom ind, hadde de avspist. Hun saa at de
to smaa var blit lagt bort paa pallen, de sov vist alt.
Erlend laa opkrøpet i sengen. Hun snublet over hans
yttertrøie og støvler og tok det op, idet hun gik forbi
og ut.
Himmelen var lys endda, med en rød rand ute over fjel
dene i vest; nogen mørke skydotter svam i den klare luft.
Det saa likest ut til godveir imorgen og, saa stilt som
det var og hukkrende koldt, nu da natten tok til at falde
— ingen vind, men et isnende pust av utnord, et jevnt
aandedrag fra de nakne graafjeld. Nede over smaaber
gene i sydøst rullet maanen op, næsten fuld, stor og
blekrød endda i den lille dis som altid stod over myrerne
derborte.
Den fremmede oksen gik og baulet og bar sig etsteds
indpaa vidden. Ellers var det saa stilt at det var vondt
— bare bruset av aaen nedenfor sætervangen deres,
den lille rislende bæk nedover volden og et dovent sus
mdi skogen — en uro gjennem baren som flyttet sig,
hvilte litt og flyttet sig —.
Hun stelte med nogen ringer og traug som stod indtil
selsvæggen. Naakkve og tvillingbrødrene kom ut —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free