- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
66

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66
høre om at han egtet. Dyfrinsridderen mente, at hadde
han søkt ut til de to ældste sønnerne sine unge, rike og
fagre møer av ypperlig slegt og uplettet rygte, og det
var ikke blit mere end maatelig lykke av det for Gyrd
og for Simon, saa maatte det nu vel bli den rene elen
dighet for Gudmund, hvis faren lot ham fare frem efter
sin uvettige vilje. Tordis Bergsdatter var meget ældre
end Gudmund, taalelig velstaaende og hadde ikke hat
børn i sit første egteskap. Men siden hadde hun faat
en datter med en av presterne ved Mariakirken i Oslo,
og forresten sa folk at hun hadde været altfor blid mot
andre mænd ogsaa — mot Gudmund Darre med, det
første hun var blit kjendt med ham. Troldstyg var hun
og uhøvisk og grov i munden til at være en kvinde, syn
tes Simon — men hun var kvik og vittig, forstandig og
godmodig — han seiv vilde likt Tordis godt, visste han
hvis hun bare ikke var blit gift ind i ætten deres.
Men Gudmund trivdes saa det var stygt at se; nu var
han snart like fet og tung som Simon seiv — og det
var ikke Gudmunds natur; i ungdommen hadde han væ
ret slank og vakker. Han var blit saa slaapen og lat,
saa Simon kjendte lyst til at dænge gutten, hver gang
han saa ham. Et forgjort naut hadde Gudmund været
alle sine dager, det var saa — og at børnene hans tok
vet efter moren, men utseende efter ham, var endda et
held i uheldet —. Men Gudmund trivdes —.
Saa han trængte ikke græmme sig saa meget som
han gjorde for den brorens skyld. Og paa sæt og vis
var det vel ogsaa unødig at han kved slik for Gyrd —.
Men hver gang han kom hjem til farsgaarden og saa,
hvordan det stod til nu, saa slet det paa ham slik at
han hadde rent vondt i hjertet, naar han for derifrå —.
Velstanden øket — denne maagen til broren, Ulf
Saksesøn, var jo i kongens fulde gunst og naade nu, og

*


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free