- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
173

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173
tok etpar bøtter og sprang, mens hun ropte paa sine
terner, at de skulde følge efter.
Gjetefjøset var et litet gammelt hus med tak som gik
helt ned i bakken, og det laa i den trange gaten mel
lem gaardstunet og bugaardstunet, midt imot langvæg
gen til stalden og med andre hus bygget tæt indtil paa
siderne. Kristin løp ind i aarestue-svalen og fik fat
ien bile og en brandhake, men da hun kom rundt stald
novet, saa hun ingen ild, men en masse røk som volmet
ut av et hui i gjeitefjøsets tak. Ivar sat oppe paa mønet
og hugget ned i taket, Skule og Lavrans var inde i
huset og rev flaker av tækningen ind til sig, traakket
og trampet ut varmen. Nu kom ogsaa Erlend, Ulf og
de mændene som hadde været i smien — Munan hadde
løpet videre dit og varskudd, og det var da en snar
sak at slukke efter. Men her kunde let den største
ulykke være skedd — kvelden var stille og lummer,
men med gust av søndendrag indimellem, og hadde il
den faat bryte ut i lue i gjetefjøset, vilde sagtens alle
husene om det nordre tun, stalden, burene og stue
husene være strøket med.
Ivar og Skule hadde været oppe paa staldtaket —
de hadde tat en høk i gildre og skulde nu hænge den
paa vindskikrydset — da kjendte de tev av brand og
saa røk fra taket nedenunder. De hoppet like nedpaa°
og med de smaa økser som de hadde i hænderne be
gyndte de at hugge løs paa den ulmende torv, mens
de sendte Lavrans og Munan, som lekte like ved, den
ene efter haker og den anden til moren. Lykkeligvis
var rafter og stokker i taket meget raatne, men det
var klart at denne gang hadde tvillingerne reddet sin
mors gaard, ved det at de straks tok fat med at rive
ned det brændende tak og ikke spildte tiden med at
løpe efter voksent folks hjælp først.
12 — Undset: Kristin 111.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free