- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
288

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

288
ligge i hans arm - først. Men det var ikke vakkert
av ham at minde hende om det nu. Hun syntes
det var ikke vakkert gjort av Erlend at han sendte hende
dette svaret med deres sønner —.
Vaarveiret holdt sig utover. Der kom søndenvmd og
væte en ukes tid - elven vokste, blev stor og fuld
tonende. Det bruste og randt i lierne, sneen skred mdi
fieldet. Saa blev det solskin igjen.
Kristin stod ute bak husene i den graablaa kveld.
Der var saan fuglesang i krattet nedpaa jordet. Gaute
og tvillingerne var gaat opover til sæteren - de skulde
efter aarhanen. Bulderet av fugleleken hørtes ned til
gaarden fra alle lier om morgenen.
Hun knuget sine hænder indunder brystet. Nu var
der saa kort tid til - hun fik bære det tilende med
taalmodighet. Hun hadde vel været vrang og vanskehg
at leve sammen med ofte, hun og — Urimehg i sin
bekymring for børnene - utidig, som Erlend hadde
sagt Det tyktes hende, han var haard nu, likevel
Men nu var det snart tiden da han maatte fare til
hende __ det visste jo han og.
Sol og skurer vekslet. En ettermiddag ropte søn
nerne paa hende. De stod ute i tunet alle syv og hele
huslyden Tversover dalen spændte tre regnbuer, den
inderste stod med foten nedpaa Formohusene; den var
aldeles hel og skinnende farvesterk; de to ytterste var
svakere og falmet bort øverst —.
Endda mens de stod og stirret paa dette forunderhg
fagre tegn, graanet og mørknet luften. Sydfra kom
sneilingen sopende. Det snedde saa hele verden blev
hvit paa en liten stund.
Kristin sat om kvelden og fortalte for Munan om Kong
Snjo og hans væne hvite datter, Mjøll het hun, og om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free