- Project Runeberg -  Den norske Kirkes Historie under Katholicismen / Andet Bind /
480

(1856-1858) [MARC] Author: Rudolf Keyser
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

480 Fjerde Tidsrum.
vidt, og Benedictinerconventets Forfald var blevet vitterlige, brag
tes, som det lader, Sagen under ncermere Overveielse paa et Mode
i Juni 142Vpaa Laaland, hvor Kongen havde samlet hos sig flere af
den norske Kirkes Bifiopper, og blandt disse Aslak Bolt, der som
Bergens davcrrende Biskop fiulde have et Slags Tilsyn med Munklifs
Kloster. Biskop Aslak maa ved denne Leilighed voere bleven inddra
gen i Kongens Plan, om han ikke allerede tilforn har varet vunden
for den. Fra nu af optrceder nemlig han som en Hovedtalsmand for
den paatcrnkte Forandring. Efter Hjemkomsten til Bergen tiljkrev Bi
skop Aslak den lUde September 1420 Pave Martinus V, at det norske
Folks Hu stod til den hellige Birgittas Orden, og at det var et al
mindeligt Vnste at see den indfort i Landet.’ Nu var Munklifs Be
nedictinerkloster, paa Grund af flere sammenstodende Uheld, ncesten
ode. Alles Vine, Kongens, Raadets og Almuens, vare henvendte paa
dette som et passende Sted for Birgittinerne; to Munke af denne
Orden fra Maribo, som Kongen havde ladet reise om i Norge, havde
sundet det i alle Maader hensigtsmcessigt; Abbeden og den eneste i
Klosteret gjenværende Benedictinermunk havde endelig med Glcrde sam
tykket i at ville indtrcrde i Birgittinerordenen, naar Pavens Tilladelse
dertil udvirkedes. Bisioppen ansogte derfor Paven om, at Munklif
med sine Indtcegter maatte overgaa til den nye Orden. Ansogningen
blev understottet af Bistopperne Arne af Skaalholt og Anbjsrn af
Hamar, der vare ncervoerende paa den Tid i Bergen; og disse be
raabte sig ligeledes paa Nordmcendenes eenstemmige Anste samt paa
UmulighMn af at opretholde Munklif for Benedictinerne. Samtidig
hermed gav Biskop Aslak ligesom og Abbed Stein og hans Convent
sit Samtykke til at Munklif overdroges til Birgittinerne, saafremt Pa
ven bifaldt dette.
Med disse Breve afreiste Abbed Stein samme Host til Kong
Erik, fik dennes Anbefalingsbrev for Klosterets Overgang til Birgit
tinerne og ligeledes, paa hans Anmodning, et lignende af Keiser Si-
hvorpaa han begav sig til Rom. Ansogningen blev nu fo
-redragen for Pave Martinus, og denne gav den 26de November 1421
et gunstigt Svar. Paven erklcerede sig tilbsielig til at feie Kongens
Ynske og paalagde vedkommende Biskop, nemlig Aslak Bolt i Bergen,
saafremt Benedictinerklosteret ikke ved Abbeden og Munkene kunde
reformeres, da at forandre det til et Birgittinerklofter, hvilket det da
siden bestandig skulde vedblive at vcere. Klosterets Abbed og Munke
af Benedictinerordenen fiulde, hvis de forlangte det, optages i Bir
gittinerklosteret, og dette fiulde for Fremtiden nyde alle de Fordele,
som vare Ordenens svrige Klostere indrsmmede
!) Munklifs Brevbog Udg. llf Munch 17—t9.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:29:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/krnohikath/2/0490.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free