- Project Runeberg -  Kunstnernaturer /
241

(1895) [MARC] Author: John Paulsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Æreløs

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

é
241
skæl på et havfrulegeme . . . Dernede i dybet
sidder hun selv — og hun kalder på mig,
rede til at omfavne mig med sine hvide kolde
arme . . .
Hvorfor følger jeg ikke denne fristende
stemme, blød og tyst som bølgernes hviskeja
mod stranden? Et spring, et suk, en boble —
og det hele er forbi. Det stakkers hjerte får
ro, og min jammer, min ensomhed, min vanære,
alt er glemt og udvisket . . .
Nei, jeg har ikke kraft dertil ... Jeg er
feig, feig . . . Jeg, elendige, klynger mig frem
deles til livet — dette liv, der ikke er noget
liv...
Samfundet er ikke så slet som man siger.
Det blir ofte bagvasket og må agere syndebuk
for det enkelte, uheldige individ. Jeg ved
godt, at jeg efter min udståede straf kunde
levet omtrent som før, når jeg var gået på
akkord med det. Kvad man kalder det fine
selskab" vilde nok blive stængt for mig, kredsen
om mig vilde blive snevrere, men til gengæld
mere inderlig, mere trofast.
16

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:42:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kunstnatur/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free