- Project Runeberg -  En kvindes magt /
113

(1912) [MARC] Author: Frank Norris Translator: Sten Drewsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

hun, at alle som gik forbi hende, og alle de som sad paa
Bænkene ved Springvandet, vidste, at her gik en van-
æret Kvinde. De maatte jo ligefrem kunne se det paa hen-
des Ansigt, paa hendes sky Gang. Hun sagde til sig selv,
at det var dumt af hende, at hun var bleven siddende paa
Bænken. Hun saa’ sig ængstelig omkring. Mon ikke nogen
havde lagt Mærke til hende? Se nu! Den Barnepige dér!
Hvordan var det, hun stod og saa” paa hende! Og Politi-
betjenten ved Siden af, som fikserede hende skarpt! Hun
gik hurtigt til i en pludselig Trang til at komme bort, skjule
sig — hvor? I Huset? Der hvor alle de andre Sygeplejer-
sker, hendes Kammerater, skulde kende hendes Skam,
saa snart hun kom indenfor Døren? Hvor skulde hun gaa
hen? Hvor skulde hun søge Tilflugt? Hvad skulde der
blive af hende?

Men hun maatte gaa ind. Hun kunde ikke undgaa det.
Hun gik frem, Skridt for Skridt. Den korte Vej over Tor-
vet under Elmetræerne og Bomuldstræerne var en Kors-
gang. Hvert Trin voldte Smerte, hvert Skridt, hun gik,
bragte hende nærmere til det forfærdelige. Det var saa
meget mere ydmygende, fordi hun vidste, at det ikke var
Pligten, som drev hende frem. Det var ikke Godhod, ikke
Opofrelse. Hun gik kun derind, fordi hun var nødt til det.
Det var smaa praktiske Omstændigheder, saa ringe, at det
næsten var latterligt, som tvang hende til det.

Hun saa ængsteligt op til Vinduerne i Bureauet. Hvem
vilde først opdage, at hun kom hjem? Frøken Douglas eller
Ester Thielman eller Frøken Bergyn, Oversygeplejersken ?
Hvad vilde blive det første, de sagde til hende? Hvad skul-
de hun svare? Hvordan skulde det gaa, naar Rygtet om
hendes Svigten gik fra Værelse til Værelse? Hvor de vilde
snakke om det, hvor de vilde foragte hende, se ned paa
hende! Der var ikke én af Sygeplejerskerne, der ikke vilde
føle sig ramt af dét, hun havde gjort, det hun var blevet
tvunget til at gøre. Og alle hendes Venner og Bekendte i
Byen vilde faa at vide, at hun havde svigtet. Dr. Street
vilde faa det at vide, alle de Læger, som før havde været
saa glade for hendes Hjælp, vilde faa det at vide. I alle
Hospitalerne vilde de snakke om det. Campbell vilde faa
det at vide, og Hattie.

Da hun var kommen tredive Skridt fra Huset, vendte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:49:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kvindemagt/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free