- Project Runeberg -  Leo Tolstoi og nutidens kultur-krise /
118

(1911) [MARC] Author: Christen Collin - Tema: Biography and Genealogy, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første afsnit. Leo Tolstoi og hans livsverk - 4. Tolstoi og Nietzsche

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

118
— denne bestanddel i den gamle tro er efter al sandsyn
lighed et kultur-organ, som er afpasset for alle tider.
Og det samme gjælder om næstekjærlighedens eller
gjensidighedens gyldne princip, som ovenfor udviklet. Det
var ud fra en nu forældet metafysik, at enkelte af ung
hegelianerne (og efter dem Henrik Ibsen) mente, at det
er en følge af udviklingslæren, at alle organer, følgelig
alle sandheder, maa fuldstændig forandres. Livs-udvik
lingen er ikke en altid skiftende „strøm“, som Heraklit
mente, men snarere et bygge-arbeide, hvor der under gun
stige vilkaar kan bygges videre fra slegt til slegt, og hvor
store og monumentale bygnings-led kan bevares.
Der er i Tolstois religion et element af græsk-kristelig,
græsk-stoisk og endog østasiatisk metafysik, som ialfald for
en del synes at være tidsbegrænset og forgjængelig. Men
der er ogsaa kultur-elementer af sandsynligvis uforgjænge
ligt værd. Mutualismens eller gjensidighedens lov: »Gjør
mod andre, hvad du vil, at andre skal gjøre mod
dig!« — er den høiest tænkelige form af samfunds-driften,
som er hjertemuskelen i alt kulturliv. Og troen paa verdens
fremtid og de høieste menneskelige værdiers bestaaen (som
en kosmisk udvidelse af vor vilje til liv), ogsaa den hører
sandsynligvis til det høiere kulturlivs vitale organer, der
ikke kan tænkes at ville falde for nogen aldersgrænse.
Det lyse, fremadvendte, forhaabningsfulde syn paa verden
er som hvirvelsøilen, der tillader os at gaa opreist og med
løftet pande imod vor fremtid.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:10:32 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/leokrise/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free