Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende avdeling - 232. Barnegjesten. Efter Leo Tolstoi. Med billede av G. Stenersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
grannehunden som gjødde; og nu var det frosten som sprat
i væggen. Det var koldt ikveld. Uvisst om Jesus kom i
slikt veir. Han kommer nok, mente Brita. Men Olav var
utryg. De hadde ventet en hel stund, og potetene tok ti i
at bli kolde. Saa hørte de det banket sagte paa døren.
«Luk op du, Olav; jeg tror jeg blir ræd.» Olav lukket op,
men det var ikke Jesus. Det var en liten fattig gut, som
næsten var stivfrossen. Olav var uviss. «Jeg vet ikke om
jeg tør slippe
dig ind,» sa
han; «vi er
alene
hjemme.» — «Aa,
la mig faa
varme mig en
liten stund,»
bad den
fattige gutten.
![]() |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>