- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
258

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende avdeling - 232. Barnegjesten. Efter Leo Tolstoi. Med billede av G. Stenersen - 233. Vesle Aslaks øine. Av Lützow Holm. Med billede av Othar Holmboe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

straalte paa hans pande, ingen lysning la sig over de bleke
kinder; han var stille og sorgfuld. Han hadde vist slitt
meget ondt. Men nu var han hos gode mennesker.
Barnene var ikke rædde længer, og de blev snart gode venner
med gjesten sin. Nei, han var nok et barn som de, bare
meget fattigere. De talte venlige ord til ham, saa han blev
glad; de viste ham sine leker, bad kveldsbønnen med ham,
og redde op en halmseng, som var likesaa myk og god som
Olavs egen. Sent om kvelden kom forældrene hjem.
Barnene vaaknet, lukket op døren og fortalte at de hadde bedt
Jesus komme. Og de hadde ventet længe; men der kom
ikke andre end en fattig gut, som laa og sov saa godt paa
gulvet. Moren sa: «Dere har tat imot Frelseren selv; for
han har sagt: «Alt det I gjør mot en av mine smaa, det
har I gjort mot mig.»»

233. Vesle Aslaks øine.



Det var like før jul. Jeg holdt eksamen paa skolen i
Polmak. Da saa jeg vesle Aslak første gang. Han var
kommet ned fra fjeldet sammen med andre fjeldfinne-barn
som i adventen skulde gaa paa skolen. Vil du vite hvor
Polmak er, faar du lete efter paa kartet dit langt oppe i
nord, der hvor Tana, stor og bred, skiller mellem Norge og
Finland. Hvor elven tar av fra landeskillet og skynder sig
ret mot nord, til den falder ut i Ishavets kolde favn, netop
der er Polmak. I skolestuen sat Aslak i den svære
renskindspæsken, som rak fra haken til ned paa anklene. Den
pæsken saa næsten ut som de lange, vide kjoler som fine
damer bruker undertiden. Det var bare den forskjel, at Aslaks
pæsk var det haar paa, og saa var den saa tyk og stiv at
den godt kunde staa paa egne ben, om du hadde sat den
midt paa gulvet for sig selv uten nogen gut i. Op av denne
lange kjolen stak der et lyshaaret, tufset hode med to store,
store øine. Aa, hvor de øinene kunde se paa en! Det var
som de suget i sig hvert eneste ord. De lyste naar han fik
lov at svare, lyste i lange blink; de mørknet til naar det
var noget han ikke visste. Hvor jeg gik og stod i
skolestuen, kjendte jeg at de fulgte med. Snudde jeg ryggen
til, saa kjendte jeg dem i nakken. Farven paa dem kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free