Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende avdeling - 232. Barnegjesten. Efter Leo Tolstoi. Med billede av G. Stenersen - 233. Vesle Aslaks øine. Av Lützow Holm. Med billede av Othar Holmboe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
straalte paa hans pande, ingen lysning la sig over de bleke
kinder; han var stille og sorgfuld. Han hadde vist slitt
meget ondt. Men nu var han hos gode mennesker.
Barnene var ikke rædde længer, og de blev snart gode venner
med gjesten sin. Nei, han var nok et barn som de, bare
meget fattigere. De talte venlige ord til ham, saa han blev
glad; de viste ham sine leker, bad kveldsbønnen med ham,
og redde op en halmseng, som var likesaa myk og god som
Olavs egen. Sent om kvelden kom forældrene hjem.
Barnene vaaknet, lukket op døren og fortalte at de hadde bedt
Jesus komme. Og de hadde ventet længe; men der kom
ikke andre end en fattig gut, som laa og sov saa godt paa
gulvet. Moren sa: «Dere har tat imot Frelseren selv; for
han har sagt: «Alt det I gjør mot en av mine smaa, det
har I gjort mot mig.»»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>