- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 2 /
93

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Alvor og skjemt - 53. Truls og Inger. Av Jørgen Moe - 54. Fanten og kjærringen. Fortalt av G. Djurklou. Oversat av utg. Med tegning av Th. Kittelsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Med sit forklæde tørrer hun
det magre, skrumpne kind,
ti øiets varme graat
gjør brillen dum og blind.
Saa læser hun igjen
av den hellige bog[1]
med dirrende stemme
de trøsterike sprog.

Hun kan ei tælle draaper,
ei pulver ryste ut, —
den drik hun vet mot døden,
hun lærte av sin Gud:
den springer av livets kilde,
den strømmer med klare ord,
om ham der gik av graven
og til himmels opfor.

Men tys! han drager aanden,
den sidste tung og mat,
hans øie alt er mørknet
av dødens sorte nat;
men for hende, som hans brudeseng
Og dødsseng har redt,
det har et lyst, et kjærlig blik,
et eneste ett!

Med haand om sengestolpen
hun bøier med besvær
mot hans mund sit gamle øre —
han aander ikke mer!
Hun reiser sig, hun bryter
sagte hulkende ut:
«Naar hans hænder er foldet,,
er jeg færdig, min Gud!»


54. Fanten og kjærringen.



Det var en gang en fant som kom drivende langt nord
i skogen, hvor det var saa glisent mellem stuerne saa det
ikke var stor von[2] om hus til natten. Men ret som han
gik, fik han se at det lyste mellem trærne; for det var en
plads der, og de hadde varme paa inde paa gruen. Det
skulde være gildt at faa bake sig ved den varmen og faa
litt mellem tænderne, tænkte han, og saa grov han sig
frem til pladsen. Der kom en kjærring imot ham.
«Godaften og vel møtt,» sa fanten. «Godaften igjen,» sa
kjærringen; «hvor har den karen hjemme?» — «Søndenfor sol
og østenfor maane,» sa fanten, «og nu skal jeg hjem igjen,
for nu har jeg gaat over hele verden saa nær som dette
sognet,» sa han. «Det var vidfarende kar, det,» sa
kjærringen; hvad kunde det være for erende han hadde?
Jo, han vilde laane hua for natten, sa han. «Kunde tænke
det!» sa kjærringen; men da var det likesaa godt han kom

[1] Bog: bok.
[2] Von: haab, utsigt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:12:59 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/2/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free