- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 3 /
19

(1909-1912) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Natur og folkeliv - 6. Soldater i skogbrand. Efter maleren Lars Jordets fortælling, ved Elling Holst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

litt tid at bli færget over. Saasnart vi var samlet igjen,
satte vi opefter aasen. Veien bar stygt imot.

Klokken var vel 2 om natten da vi var fremme ved
en plads som Leter Ottebækken. Uer blev det kommandert
«i koll», og dere kan tro det smakte. Vi hadde jo marsjert
halvanden time i brat bakke, og hivde os side om side i
marken. Der fik vi friskt vand paa feltflaskeme, og en
kort, men kjæk tale av kapteinen. «Hør, gutter,» sa han,
«nu er dere paa virkelig krigsfot. Dere staar overfor en
fiende som kanske blir like saa farlig som den de bruker
kuler og krudt paa. Gjør deres bedste, gutter! Ilden raser
værre og værre. Ikke nok med at gildeste tømmerskogen
i landet guar, men sætrer og pladser stryker med. Vis dere
nu som norske soldater!»

Det bar ind i selve skogen. Den stod her duftende
frisk og vakker i sommernatten. At att dette skulde gaa
op i rok og aske, det grep os sterkt; vi lovte os selv, nogen
hver, at gjøre vort bedste.

Det varte heller ikke længe for der lød signal til
utrykning, Der blev git ordre til at firti rnand av venstre
Hoi skulde rykke ut i østlig retning, for om mulig at berge
en strækning som der var truet. Jeg blev akkurat den firtiende.

Det bar over en bløt myr og op i en svær hoide, hvor
tømmerskogen stod tæt, og hvor det var saa yrende fuldt
av brask og vindfald at vi snarere maatte krabbe end gaa.
Det var den bedste nørings-ved en kunde tæ ke sig. Det
blev ikke stort at spørge hverken efter skog eller
mand-skap naa» ilden fik tak i dette, Der kom den ovenfra
toppen! Hvislende og smygende med rivende fart frem
gjennem lyngen og renmosen. Det var «botnvarme» og ikke
«topvarme». Hist og her tok den dog fat i en tørgran eller
«tørhara», eller noget vindfald, og blusset op i svære
flammer. Det knaket og hvinte av trær som faldt og tændte
andre, og paa denne maaten stod straks det meste av hele
sltraaningen i brand. > Midt i bakken var det ikke tale om

Brask: kvist og kvas (hedemarkisk). — Nor ing sved eller
nore-ved: tør ved til at tænde ild med. — <Tørhara>, egentlig: «torhanrd»,
brukes om de gaiflle torfnruer; uttnles med ifyk r>: ttør-hara». —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/3/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free