- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 3 /
169

(1909-1912) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. De unævntes saga - 54. Vetle-Lisbet. For læseboken av Hans E. Kinck. Med tegning av Jacob Sømme - 55. Veslemøy lengtar. Av Arne Garborg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

men og rendte mot Vetle-Lisbet av al magi. Hun stod
overgit og saa mot det vilde blikket som ikke kjendte
hende, underlig blankt og mat paa samme tid; hun stap
auget og grep ind i ulden om halsen med begge hænder:
«Aa gudla lambet mit, aa gudla lambet mit I»

Og utover bar det med dem.

Det gled saa stilt. «Aa gudla lambet mit!» hvisket
hun op igjen. — Og hun hørte bare kling-kling gjennem
luften, og hun saa fine blaa vand, som laa i lag likesom,
det ene ovenpaa det andre nedover. Kling-kling. — Og en
svart fugl seilte med, som skrek saa stygt.

Saa kom en voldsom rist saa det gnistret. Og saa
blev alt dodsens stilt.

Utpaa dagen fandt moren sin 11 aar gamle
Vetle-Lisbet i uren under Svartaberg. Moren hadde fulgt faret
i duggen frem paa nuten; og da hun saa de to taugene
som hang nedover berget, hadde hun ottest galt og var
gaat der ned.

Vesle lammet hadde greid sig bra — det var kommet
ovenpaa, det — og stod borti uren og gnog græs. Men
Vetle-Lisbet hadde tat mot stoiten; hun laa paa ryg, med
bakhodet mot en kvass sten; det var smilehul i kindet, og
begge de smaa næver var fulde av uld.

For læscboken av Hans E. ICinck.

55. Veslemøy lengtar.

(Veslemøy er paa sæteren og gjæter).

Tone av Olav Sande.

No stend ho steller i kjøken-kraa,
ho mor;

ho er so gamall, ho er so graa,
ho mor.

Aa, var eg katten i mjuke skinn,
som kjæla fær seg som barnet inn
til ho mor!

Rist: risting, rystelse. — Far: spor. — Ottest galt: ane nraad
frygte for at det er galt paafærde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/3/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free