- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
197

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hun var i sin ungdom en vi Id krabat,
kom tidlig fra far og mor,
og hadde alt doiet mangen dra våt
som yngste jungraand ombord.
Siden han romte i Amsterdam,
men længtes nok hjem til slut,
og kom med Foréningen, kaptein

Pram;

men hjemme var ingen som kjendte

ham,

der reiste som liten gut.

Nu var han vokset sig snmk og

stor,

og var dertil en velklædd knegt.
Men døde var baade far og mor,
og sagtens hans hele slegt.

Han sturet en dag, ja kan luende to,—
men saa rystet han sorgen av.
Han fandt ei, med landjorden under

sig, ro;

nei, da var det bedro at bygge og bo
paa det store, bølgende hav!

Et aar derefter var Terje gift, —
det kom nok paa i en hast.

Folk mente han angret paa den

bedrift,

som bandt paa et sæt ham fast.
Saa levde han under sit eget tak
en vinter i sus og dus, —
skjønt ruterne skinte som klareste

datr

med smaa gardiner og blomster bak,
i det lille rødmalte hus.

Da isen løsnet for lindveirs bør,
gik Terje med briggen paa reis;
om høsten, d:t graagaasen fiøi mot

sør,

han motte den underveis.

Da faldt som en vegt paa matrosens

bryst;

han kjendte sig sterk og ung,
han kom fra solskinnets lysende kyst,
agter laa verden med liv og lyst, —
og for baugen en vinter tung.

I)e ankret, og kameratene gik
med landlov til sus og dus.

Han sendte dem endnu et længsels-

blik

da han stod ved sit stille hus.
Han gløttet ind bak det hvite

gardin, •—
da saa han i stuen to; —
hans kone sat stille og hesplet lin,
men i vuggen laa, frisk og rod og fin,
en liten pike og lo.

Det sagdes at Terjes sind med ett
fik alvor fra denne stund.

Han trælet og slét, og blev aldrig

træt

av at vugge sit barn i blund.

Om søndagskvelden, naar dansen

klang

vildt fra den nærmeste gaard,
sine gladeste viser han hjemme san"
mens lille Anna laa paa hr*-
og drog i haus b’

DvavAt.: kastevind med tordeu og lyn; brukes i
Jnngmand: ung sjømnml som nylig har begyndt at
Paa et sæt: paa en maate, paa sæt og vis. — Leve i
og lag og lystig omgang. — Hesple eller hespe: vindt
til hespler eller noster. — Sagdes: blev sagt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free