- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
116

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vel grepet efter det flytende Han kunde faa tal: i, og en
stund efter laa vi, hele mandskapet, mellem bare stumper
og stykker, saa vi hadde al moie med at berge os unda
dem. Hver sjø var fuld av planker. Imellem kom en
vandtønde, et. brukket spant, en saling eller et ruf, saa det
var et Guds under at vi ikke blev knust der vi laa og
holdt os hver paa sin vrakstump. Skibshunden, stakkar,
svømte om fra den ene til den anden og slikket os, men
vendte bestandig tilbake til kapteinen. Jeg saa den til slut
bli slaat ihjel mot en plankehaug av merset, som kom over
den ut av en sjø.

Saadan laa vi da der og drev, indtil vi ikke saa mere
til hverandre. Jeg laa lavt i vandet paa en planke og
stirret paa fyret, som begyndte at blinke der inde fra
gjen-nem disigheten, og ventet paa dagen. Da det saa blev
lyst, løftet jeg mig i ett væk op saa lioit jeg kunde, og
saa ut efter seilere eller baater; bare en rnaake viste sig
langt borte eller en skumtop hævet sig, kunde jeg bli
gjennemvarm av glæde, og naar det saa ingen var, syntes
jeg at jeg maatte dø.

Vinden stod vestlig paa, og strømmen gik like ind,
altid haardere med svære brækninger; rendesugen sprøitet
og skummet og slikket opefter fjeldet. Jeg begyndte nu
at skjælve og gnie for fjeldmuren; jeg forstod at det ikke
var utsigt til at undgaa at bli knust mellem plankevaalet
og bergvæggen der inde. Da tok dødsangsten mig. Jeg
tror jeg laa og snakket hoit og læste op av katekismen.

Med ett saa jeg plankerækken foran mig gjore en stor
krok utenom fjeldpynten og sætte like op mot et andet,
lavere skjær indenfor, og der stod kaptein Sivertsen.

Det var som jeg fik nyt liv. Jeg følte at det gjaldt
at faa slaat tak nogensteds med det samme jeg gik op med
rendesugen. Bolgen tok mig, og jeg saa kapteinen kaste en
taugende til mig. Jeg grep i den, og var oppe paa laud.
Og saa blev jeg liggende som en sild flat paa fjeldet og
drog mig bare av og til i min angst længer og længer op,

Ruf brukes ellers om folkerummet forut; lier maa ilet vel være
et dæksbus i det hele tat. — Vaal: dynge, hnug.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free