- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
122

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De drak Pægl om Pægl en forfærdelig Mængde og
stavrede saa ned i Baaden, men blev snart kjed af at ro.
For en let Fralands Bris og Strøm drev de to, som laa
og sov i Solstegen, stedse længere udover.

Endelig — om Eftermiddagen — vaagnede Per «Plads»
og saa sig om, men øinede ikke andet end blaat Hav til
alle Sider.

Han vakte sin Kammerat, der i Søvnør sken, ikke
mindre forvildet end den anden, tog den ulykkelige
Resolution at klattre op i Masten for at faa Landkjending.

Den lille Fiskerbaad formaaede ikke at bære
Store-Lars’s tunge Overvægt i Toppen; den vippede rundt, og
de fik nu begge det kolde Bad, som de saa vel havde
Behov for.

Der sad de i det blanke, stille Veir og red paa
Hvælvet i flere Timer, indtil en anden Baad kom forbi og
hjalp, saa de kunde faa deres egen paa ret Kjøl og øst
læns igjen. Men denne Store-Lars’s Kuldseilingshistorie
spurgtes viden om.

Efterat Husets Datter var kommet hjem fra Bergen,
og alt ligesom fik en finere Skik, blev Store-Lars’s Rolle
mere indskrænket; han maatte ikke, selv i Julen, komme
ind i Stuen, og Løierne dreves nu mest nede i
Baar-stuen.–––––––-

Hid til Landhandlerstedet kom Jon Zachariasen i
Tjeneste, da han var et Snes Aar gammel.

Det gik hverken frem eller tilbage med ham i de syv
Aar, han var der, og hellerikke brød han sig synderligt
derom, før den ranke Marina nede fra Løvøen kom i
Tjenesten. Hun var da henved atten Aar og Jon syv og
tyve; men hendes lyse, fine Væsen og godhjertige Smil
indtog nok flere der i Huset end ham.

Jon var en stærk, mandig Kar, med graa, bestemte
Øine, som man kunde sætte Lid til, og et vakkert, men
alvorligt Ansigt. Han var vel betroet i Baadbruget,
dygtig baade i Roning og under Seilads og desuden vel
kjendt paa hver Led, hvor han engang havde faret, saa
han altid toges til Høvidsmand.

Skjønt ikke meget snaksom af sig, blev han paa sin
stille Vis snart overmaade Godvenner med Marina.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free