- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
186

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

end venligt hen paa Døren, udaf hvilken Stuwitz var
forsvundet; — «men det gamle Trandyr er vist for
gammelt til at opdrages om igjen og vil jo heller aldrig til
Kirken!» —

Han lod, som om han i al Uskyldighed trode, at hans
Tante havde sigtet til Stuwitz.

Men bagefter fik han en alvorlig Irettesættelse af
Fruen og derpaa en Tidalerseddel af sin Onkel.

Om Aftenen talte Edel ogsaa nogle Ord med Morten.

Hun spurgte, om han likte sig nede i Kramboden, og
hvorfor han ikke havde fulgt med til Kirken?

Til det første Spørgsmaal svarede Morten ja og til det
andet, at ingen havde spurgt, om han vilde følge med.

Hun saa noget uvis paa ham og spurgte saa pludselig,
idet hun nærmede sig deltagende:

«De ventede dog ikke Deres For ældre ved Kirken?»

«Nei, — da havde jeg bedt om Lov.»

Den unge Pige vendte sig svagt smilende fra ham, for
at følge Onkel Tobias ovenpaa.

Oppe paa Værelset sagde hun, idet hun besvarede,
hvad der op ad Trappen havde beskjæftiget hendes
Tanker:

«Den unge Kjøbsvend maa vist være meget stolt af sig.»

Morten paa sin Side syntes, at hun havde havt et saa
smukt Udtryk i Øinene, da hun spurgte efter hans
Forældre, men bagefter var Minen bleven næsten lidt stødt,
— hun var vist hovmodig ligesom Moderen.

TIENDE KAPITEL

Fortsættelse.

Mortens ualmindelige Evner og greie Væsen gav ham
efterhaanden Tillid, og det var ikke frit for, at han efter
de første Par Aar blev spurgt tilraads ogsaa i Ting, som
laa udenfor hans Befatning, uagtet det fra Stuwitz’s Side
da altid skede i en ironisk Tone; — han havde opfattet
den unge Mands Hovedsvaghed, en vel stor
Forfængelighed af og stolen paa sine Evner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free