- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XI Bind. Dyre Rein. Faste Forland. /
14

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14

Dyre Rein

paa Dreielsvæven, der paalaa hende for Dagen, og Merete
skyndte sig til sin franske Stil.

Slibestenen, hvorpaa Folkene hvæssede Ljaaer til
Eftermiddagsslaatten, sendte pludselig en hvinende
skurende Lyd udover Gaardspladsen. Nu blev der Liv
dernede.

Med de vanlige staselige lette Skridt saa’a
Sorenskriveren i sin langskjødede Frak, med opstaaende Krave og
høiskaftede Støvler at stile over til Kontorbygningen,
svingende sin beslagne Merskumspibe. Et Par Skikkelser,
— Almuesfolk, — der havde ligget og sovet i Græsset
i Paavente af Kontortiden, reiste sig og fulgte i
passende Afstand med Huerne i Haanden.

Lidt efter viste Fruen sig paa Trappen i høi Havehat
og Nankins Halvhansker.

Hun gik ned i Haven fulgt af Alida.

«Jeg synes, I har faat det bra til deroppe paa
Værelset, — hvad Slags Menneske det nu kan bli, vi faar i
Huset igjen,» — henkastede hun. «En dannet Mand maa
det jo være... Han har reist i Udlandet, kanske kan
han komme til at tale fransk med Dere, Du. Det kunde
jo være et Held.»

«Aa, men Mor, hvad vilde Kaptein Buchwald sige til
at bli stukket ud; han anser sig for en saa ufeilbar
Franskmand.»

«Der blir intet Hensyn til det. Vi kan, saamæn, ikke
lade Kapteinen forpagte os,» — lød det, som hun stod
og bandt op en Busk ...

«Nellikerne er rent pragtfulde iaar efter al Varmen...
Og se de Convolvlerne, som har lukket sig op imorges...

Bare han ikke er noget forvænnet noget, Du,» — kom
det saa efter lidt hen i den anden Tankegang... «Dette
med Jagten! ... Det var nu saa rent ugenert med
stakkels Arentz. Ikke et Spørgsmaalstegn ved ham i de to
Aar, han var her. Men han forsvandt sandelig som en
Gaade, — saa pludselig — og med én forskjellig Grund
for hver Dag, hvilket er det samme som ingen Grund
... Han var ikke meget interessant nei; — men en
Arbeidshest. Maatte nu bare Far bli vel hjulpen med denne
ny!» ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/11/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free