- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XI Bind. Dyre Rein. Faste Forland. /
160

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160

Faste Forland

«Ja, Farvel da, Mor.–Joho, — hun har bestemt

sig for Præsten, kan Du tro!»

«Fy, fy, Barn, hvor kan Du tænke saadant, — en ældre
Mand!»

«Jeg hører det jo i hele Brevet paa Laaten, Mor, hun
kalder ham «Fejer» uafladelig og ikke længere Præsten.
Og saa det om, at Præstegaarden nu er saa heldig at faa
Melken afsat direkte til Meieriet!»

«Aa, det er stygt af Dig, Sølvi, — hun ta den gamle —»

Sølvi lo eget —

«Og jeg mener nu saa meget hellere, fordi han
er saa gammel! Cud bevare én fra at ta en saadan uden
at mene det, om han ovenikjøbet var ung — og pen, og
vilde sværme. Tænk, hvor forfærdelig hun da maatte
lyve, Agnete!»

«Jeg holder ikke af at forfølge den Slags Tanker, Sølvi.
Du er biet saa bitter paa det sidste. Jeg véd ikke, hvad
der gaar af Dig.»

«Da rykkede saamæn jeg med Fornøielse ind i en
saadan Præstegaard, — jeg mener til en saadan mosegroet
Præst, — en rigtig skrøbelig en, — som jeg kunde leve
hos som i en gammel ærværdig Kirke — og lette Veien
for — og følge til Graven. Jeg skulde ikke bedrage ham
paa noget Punkt. Jeg tænkte jo for et Par Aar siden saa
alligevel at drage ud som Sygepleierske. Og desuden,
naar et Fruentimmer har fuldkommet de nogle og tyve
Aar og er vel ansat, enten det nu er i Guvernanteveien
eller som Kassererske paa et Kontor, saa er hun over
Romangreierne; de er simpelthen under hendes
Værdighed længere. Har hun havt nogle Illusioner, saa er de
ialfald da forbi. — Det eneste, som er iveien, er, at der
er saamegen Melkemad paa en slig Præstegaard!»

«Uf, Barn, den Spøgen din høres saa ondt —»

«Adjø da, søte, søte Mor! Sæt Dig ikke for aabent
Vindu...»

Sølvi var skyndsomt henne og kyssede hende med
Heftighed paa Kinden, før hun forsvandt ud af Døren.

Fru Forland sad stille med store Øine og et svagt Smil,
som turde hun ikke lade Indtrykket slippe for haardt
ind paa sig. Hun greb efter Foto gr af i-Albumet paa
Ko-moden ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/11/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free