- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
40

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I

Naar Jernteppet falder 40

Og saa — og saa —

Billederne drog mørke forbi barn — nye Løgne, nye
brudte Løfter, nye Besværgelser —

Det endte hen i Halvdrømme med, at han saa sin egen
Person staa luvslidt beruset i Regnen under en Tagrende,
medens Vandet skyllede ham ned af Ryggen.

Hm, hm ... der kan filosoferes dybt under en saadan
Rende. Det gir sligt uhildet Sigte paa Tilværelsen ...

Han snusede pludselig betænkt —

«Det er ikke Rhum ... Ikke Whisky» ... mumlede
han...

Hans Opmærksomhed var vakt ved et Bræt med
klirrende Glasser og rygende varmt Vand, som Opvarteren
satte ind til en Passager.

«Hvad Pokker vedkommer det Dig!» — rasede han
saa —

«Javist ja, lugt til det —

Egentlig skulde man ha frit Spil nu, saa grundigt alt
er biet stængt for én ...

Jo, jeg kjender Dig, Satan ...

Det er ellers Konjak,» — drog han paany Duften ind.

«Som sagt, hvad vedkommer det Dig og dit ny
Menneske, Mathias Wiig?» ...

Der kom Wangensten i Døren og keg ind i
Halvskumringen, — naturligvis efter ham.

Mathias Wiig lod, som han sov dybt, indtil Vennen
forsvandt.

«— Gribes af noget... kaste Anker i Idéens Land ...
var det ikke saa han sa’ —?

Man drikker fordi man er tørst og ikke formedelst
Argumenter!... Men Ord hjælper ham, — et fulminant
Slagord beruser og løfter ham over denne Jords
Besværligheder, — sætter sig som en Lystgas i Næsen... Der
gives saadanne Naturer, som Ord kurerer!»

Nu slog Fyren derover Glasset i sig og gik...

— Ja, hvorfor skulde man ikke efter Evne oplyse og
illuminere denne soliøse og mørke Tilværelse, skabe sig
et Himmerig i Øieblikket...

Det maatte være raat Veir derude, siden det pludselig
begyndte at paagaa med Brætter ind i Røglugaren...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free