- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
87

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I Naar Jernteppet falder

87

... Noget evig uforstaaelige som hed «forbi», — forbi
for altid!

Hun skreg det i Rædsel ud i sit indre, — sad og
vuggede trøstesløs og syntes hun saa den sorte Port.

Det var Løgn, bare Løgn nu, det vakkre Eventyr,
Mathias havde fortalt hende om de to elskende, som blev
skilt paa begge Sider af Tilværelsen, og saa byggede sig
Stjerneveien, — Vintergaten ... Borte, borte, — det
ufattelige borte...

For hendes Kjærlighed var der ingen Stjernebro.

Han havde ogsaa engang fantaseret og drømt om, at
alle disse over Himlen strøde Stjerner engang maatte
have været samlet i en eneste stor Sol, hvor Livskraft og
Vækst var anderledes vældig, end paa vor lille Jord, —
talt om Væsener med Hdlegemer, og hvorledes
Kjærligheden der maatte have udfoldet sig Millioner Gange
kraftigere end her.

Hun havde jo sværmet i Pigedrømme ved den Tanke,
at hendes Kjærlighed til Mathias var af den Sort...
Kunde hun gi’t Livet for ham og ladet ham træde sig
ihjel, — hun havde gjort det, om hun derved frelste
ham fra Fald!

Aa, aa, saamange Gange hun havde drømt slig, til
Skuffelserne meldte sig, og Livet bød et andet Ansigt.

Og hun — stakkars Solens Datter, — sad igjen i bare
kold Sjælsfattigdom!

Dette «aldrig» og dette «borte»!

Hun hærdede sin Beslutning ved at se ind i det, —
det var tungere, end hun havde Begrebsevne til at fatte.

Mathias var død for hende, — svundet ind i det
af-grundssorte.

...Maatte være det. Hun taalte simpelthen ikke at
se ham i Fornedrelse mere.

Det Liv, hun havde igjen, vilde hun redde...

Hun maatte øve sig i at aande og leve — trods alt.

... Hun blev siddende der i Trappen, — keg paa en
eller anden Stjerne.

— Det var som Himlen efterhaanden mattedes,
slukkedes for Lys og begrov sig i det uigjennemtrængelige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free