- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
161

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ulfvungerne

161

som man burde være. Men Sokken fik ellers en
retskaffen Død. Den begyndte at snuble i Bakkerne og fik sin
Naadsens Kugle.

Og dernede bag Huserne,» pegte Konsulen, — «bvor
Du hører, det grynter, har vi fremdeles Grisen
Jeronimus. Den slagtes til hver Jul og opstaar igjen ud paa
Vaaren,» oplyste han med et vist Humor... «Men Trana
di, Tollef! kan jeg ikke befatte mig med.»

«Aanei, jeg tænkte det nok, Konsulen kan vel ikke ville
ha’ noget med det. Jeg skulde heller fulgt det Raad, som
Iversen ved Kultomten gav mig og gaat op til Majoren.
Han vilde kanske husket mig, at jeg lod ham kjøre
Ru-jernet sit over Tomten min baade ifjor og iforfjor.»

«Ja, Majoren vilde nok hjulpet. Jojo!» lød det
spottende.

«Men Kona mi’, hun stod nu paa, at trængtes der
nogen rigtig Storhjælp, saa fik én søge den oppe paa
Lindestad. Der var den reddende Haand baade for Byen og
hele Distriktet.

Konsulen vandrede lidt frem og tilbage ...

«Du var en bra Gaardsfuldmægtig og Tjener i mit Hus,
Tollef,» — udtalte han. «Jeg havde intet andet at
udsætte paa Dig end dit Hang til at bytte Klokker. Men
det skulde vel ligesom spaa, at Du med Tiden vilde
aabenbare Dig som et Handelsgeni. Og, da Du saa fik denne
Arven dumpendes fra Amerika, saa begyndte man jo.
Først med Yedhandelen og siden hoppede man op i
Trantønden.»

«Aa Gudskelov!» kom det lettet.

«Hvad?»

«Jo, for naar Konsulen begynder at spøge, kjender jeg
paa mig, at han ikke forlader en gammel Tjener, som
engang har staat i hans Brød,» lød det halv snøftende.

«Naa ja, ja, min kjære Tollef! Jeg skal kjøbe Trana
di til Dagens Pris og saa blir den liggende paa Boden din
omkostningsfrit. Du kan henvende Dig imorgen nede paa
min Søns Kontor... Farvel Tollef!»

Han saa Margrethe komme ud paa Trappen og nikkede
fornøiet til hende:

11 — Jonas Lie. XTT.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free