- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
170

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

170

Ulf vungerne

han pludselig og saa hende grundende ind i Øinene, —
«at Du aldrig vil fæste Lid til, hvad ondt der siges om
mig, — hvem det kommer fra. Men gaa lige til mig
med det og forhøre Dig selv.»

Det snørte sig sammen for Brystet paa hende... Nu
kom den igjen, denne dunkle Angst for ligesom at
for-raade enten sin Far eller Niels.

«Ja se nu bare, hvor mistænkelig Du er,» — omgik hun
Spørgsmaalet. «Jeg trode, vi skulde gaa en hyggelig Tur,
jeg, og i dets Sted ræsonnerer Du bare om Verdens
Skabelse og prygler paa Engen ...

Det er saa sørgeligt altsammen saa!» — klagede hun.
«Hjemme svæver Bolette om taus som en Mur, — tænker
ikke paa andet end denne Løitnanten. Hun blir
staaende lange Stunder fortænkt med Kammen i Haaret som
en Saltstøtte. Og tænkt, da jeg saa imorges fandt paa at
hilse paa militærisk for hende, satte hun i at storgraate.
Jeg véd neimæn ikke, om hun er lykkelig eller
ulykkelig jeg —

Og saa er det vist det, at hun er saa ræd for Far, —
at hun ikke skal faa Lov til at ta ham. Men det skal
nu Far ikke kunne nægte dem, naar Stenvig bare
kommer i en ordentlig Vei.»

«Ja det er ikke godt at vide,» yttrede Niels bittert.
«Din Far kan nok ha Ret. Med Tiden forgaar kanske
Kjærligheden, og saa sidder hun der som en stakkars
fattig Fru Stenvig!»

Margrethe stansede og Øinene gnistrede:

«Ikke et Skridt, ikke et Skridt gaar jeg længere med
Dig. Er Verden slig, saa vil jeg ikke leve i den. Farvel,
Niels Bjelke!» — ropte hun ude af sig, idet hun
braa-vendte.»

«Men Margrethe ... Men Margrethe» ... Han fulgte
hende skyndsomt. «Du maa da ikke misforstaa, hvad jeg
sa’ i Bitterhed. Det var bare Skaalen, som flød over...
Jeg har havt det ondt, ser Du, — staat alene. Igrunden
aldrig tænkt mig nogen anden Ven end Dig.»

Hun saa bort og for afsted, som nægtede hun al
Underhandling.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free