- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
221

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ulfvungerne

221

XIV.

Grosserer Breien plirede og trak paa Hundenæsen, —
stødte Cigarrøgen langsomt betænkt ud, som den skulde
besés, udgrundes.

Det var nu dette, som Bysnakket aldrig blev færdig
med ivinter, — dette, at Særlingen paa Grongskogen var
kommet i Omgangsforhold til Konsulen.

Den halvgamle Enstøringen kom, ret som det var, op
til Lindestad. Og Konsulen gjorde sine Gjenbesøg til
Grong, — nu sidst endog med Fruen og Datteren i
Fa-miliesluffen.

I Søndags havde han ovenikjøbet indstillet sin faste
reglementerede Kaffewhist, da Herren til Grong indfandt
sig i Spidsslæde.

Man kunde ikke faa det til at rime, — ikke til at
rime —

«Igrunden ikke saa underligt,» — bemærkede Breien.
«Grongsmanden rækker vel ikke længere end til
Femkort!»

«Men jeg synes nu, det er noksaa sødt af Konsulens,»
— ivrede Fru Apotheker enthusiastisk, — «saadan at
sætte sig ud over Smaahensynene. Husk, det kan være
Mangelen paa Omgang, som har gjort ham til en saadan
kantet Raring — som vi kanske egentlig skulde synes
synd i!»

«Aa, da gives der vel andre Steder at placere sin
Medfølelse paa end netop en Millionær, som har glemt at
lade sig opdrage,» — mente Fru Rektor bidende. «De
mener, det skulde være saa rigtigt at føre en saadan
ubehøvlet Herre ind i dannet Selskab, blot fordi han har
Penge.»

«Ja, nu gaar det med det ny Moloarbeide,» —
henkastede Breien. «Konsulen farer fra Lindestad til
Havnen op og ned, saa Slædemeierne skriger og uler paa
Brostenene i Strandgaden, — op over Ørene
interesseret —

Nu gaar det under Andersen, den n y
Havnedirektøren,» — plirede han. «H a n havde straks Hode til at
sætte sig ind i den «lokale Navigation», han ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free