- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
233

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ulfvungerne

233

min fra den Stund, Du som halvvoksen Pige begyndte
at gaa igjen i mit Hode og min Fantasi! Det var altid
Margrethe Ulvung, med hvem jeg skabte mine Eventyr
om, hvad Livet kunde føre til, talte med og betroede alle
mine Tanker, — alt, hvad jeg kunde drømme om.

Jeg følte, der brændte en Aand i mig, som uryggelig
vilde føre frem, — rydde mig Plads i Livet. Paa det var
min Tro ubøielig,— der skulde staa en Gjerning efter mig.

Kjære, deilige fribaarne Margrethe! ...

Nu kommer de tunge Ord, som jeg mindst af alt vilde
have udtalt over dit Hode. Og tilgiv, om der staar Kulde
og drypper Bitterhed. Det er fra en Mand, som er
forurettet i sin Evne og sit dybeste Kald, — sit Geni, vover
jeg at sige.

Istedenfor den Herre, som drømte om at komme i
Gudkaret og hente Solen paa Lindestad, gaar her nu en
Mand, over hvis Hode alle Forhaapninger og
Livsillu-sioner er ramlet sammen.

Mit Værk, min store Livsplan, det, som al min Tanke
og Evne har glødet i ogsaa som en Arv fra min Far, —
er det nu Konsul Knut Ulvung som udfører.

Der er intet at sige paa det! — Han har Penge, han
har Magt...

Uheldigt, at vi begge skulde ha den samme Idé...
Der er mig ingen Uret sket.

Det er med noget som Dødens Stilhed og Ro i Luften,
jeg skriver dette, og begraver alt det kjæreste i mit Liv.

Skjæbnen har slaat en Brist mellem os, — en ubodelig
Revne.

Jeg sender dette Brev fra England ifærd med at gaa til
Amerika, — ta Kampen op paa nyt der. Der er Glemsel i
et ordentligt Kraftarbeide.

Kjære, elskede, guldhaarede Margrethe, nu skal vi
flyve hver vor Vei i Livet. —

Om nogle Aar, — om nogen Tid vil Tanken paa vor
Kjærlighed staa som en Ungdomssaga for Dig. Det
byder Naturen — Livet —

Men D u vil være min Fylgje og skinne for mit Øie
derover i det larmende fremmede.

Jeg kjender det som et Dødsgreb i mig nu, jeg siger
Dig Farvel! Niels Bjelke.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free