- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / III Bind. Rutland. /
76

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

Rutland

«Og saa kaldte de ham» ... hulkede Polly.

«Aa sig det kun!»

«Potetskrælleren og ...»

«Nu?»

«... og....»

«Nu.»

«Fragtemadamen!»

«Saa.»

«... Og saa raabte de ... «Hei Gutter! ombord i Madam
Kristensen... Hun maa pumpes hveranden Dag!... hun
har...»

«Nu sig det kun, Barn! — Du kan vel tænke, jeg ikke
bryder mig om, hvad saadanne Smaagutter siger.»

«.... Hun har Navnet i Agterspeilet!» ... Og saa raabte
de, at... at... Konen var Kaptein ombord.»

«Saa-aa, sagde de det?»

«Det var den lange Adolf Adolfsen.»

«Bernt maa have bidt ham svært, Du, siden en saa stor
Gut maatte gi’ sig saa ynkelig» — undslap det Madamen,
idet hun klappede sammen en Klud. Hendes Bryst gik
op og ned som et Hav.

Hun gav Polly Kager i Haanden, da hun gik, og
til-føiede, idet hun strøg hende over det bare Hoved:

«— Hør Polly! — For alt det jeg har set af Dig idag,
saa — faar Du nogengang rigtig Lyst paa en Skilling til
Kage, saa kom bare og bed mig... jeg skal lægge en
tilside hver Uge for Dig.»

— Madam Kristensen sad bleg og stille, medens hun
af og til byttede vaade Lærredsklude paa sin Søn. Det
vakkre, krumnæsede Ansigt havde noget bestemt,
næsten truende, og hendes Øine lynte. Lidt efter begynte
hun at glatte og stryge paa sit sorte Haar, det var,
som en Tanke dukkede op for hende ... «Stakkars Gut!»
— mumlede hun — «Stakkars Gut.»

Der var alt tændt Lys, da Kristensen kom hjem. Ved
at se Sønnen sidde saadan tilredt begyndte han at
brumme: «— Bare Dovenskab, siger jeg Dig, Mor!
Gutten gaar der og hænger og véd ikke, hvad han skal finde
paa den hele lange Eftermiddag og saa slaa’s de
naturligvis!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/3/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free