- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
172

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

’En Malstrøm

Døren igjen. Og saa snappede Henrik hende underveis,
og rundt gik det én og to og tre Gange! — Kirsten vidste
jo, at hun nok kunde; — men bare høihalset, i simpel
sort Kjole!

«Har lykkets godt at undgaa mig i hele Aften,
Marianne!» begyndte Wiese dæmpet, — han saa velbehersket
rolig lige ind i hendes Ansigt, det var kun Øinene som
glødede, — «bestandig vel indkilet imellem alle Fruerne!
Synes Du ... synes Du, dette kan gaa an? Du mener, jeg
maa være fra Forstanden, som slet ikke er ræd alle dine
Hensyn? ...

Deres Hanske, Fru Borg!» bøiede han sig mod Gulvet,
da Johnny og Alette i en Tur kom til at staa lige foran
dem.

«Tænk, Johnny har været saa naadig at ville danse
med mig, Marianne!»

Alette var en fin, lyslet, rørende Skikkelse; det var ikke
vanskelig at se, at hun var blind beundrende og forelsket
i sin Johnny.

Marianne kjendte det, som hendes lykkelige Sol skar
i Hjertet, da Johnnys Hustru saadan smilte til hende.
Hun saa stum, pint paa Wiese, da Parret igjen blev borte;
der steg et Øieblik som et vildt Udbrud til ham i hendes
Øine, og saa — igjen dette kjendte uoverkommelige, som
sagde ham, at alt deres Haab var dødelig anskudt og
blot angstfuldt bad om Skaansel! ... om ikke at føie
denne forfærdelige Pine til; hun vilde jo bare faa være
død indvendig baade for sig selv og ham.

Aa Gud, som han vidste, han maatte kunne hviske Ord
ind til hende! ...

«Marianne,» sagde han, «jeg har intet andet i Verden
end Dig; — og Du bryder Dig ikke om nogen anden end
mig» ...

Hun sad og smilte ud, som hun var i en Konversation,
og lyttede og lyttede, hun vilde ikke gaa Glip af et Ord;
— og nu nikkede hun.

«Husker Du det første Julebal, vi mødtes paa? — Det
var hos Fogden, tror jeg, Fru Borg? Fogden holdt altid
Juleballer i den Tid,» kom det, da der atter stod
dansende foran dem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free