- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VII Bind. Kommandørens døttre. /
73

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73 Kommandørens Døttre



Devold, som konverserede hende. Fasting havde engang
nævnt noget om det lyse talende Udtryk ved Munden,
naar hun smilte. Et og andet halwovet Blik sagde, —
hvad hun anede og følte, — at hans Opmærksomhed ikke
veg fra hende, at hun holdt hans Sans fangen, og hun
sittrede af Glæde.

Det var som en Strid, hvor det veiede om hendes Magt.

Hun gjorde sig ikke rede for, hvordan det gik til,
eller hvor hun tog Modet fra, det hele gik for sig i en
Stemning uimodstaaelig, ubetænkt.

I en af de smaa Ture, hvori hun havde at tage op en
Kavaler, stod hun pludselig foran ham:

«Har De rent bestemt Dem til ikke at danse med mig
mere, Fasting?» spurgte hun.

Han saa overrasket ud, og som han stred med sig selv,
før han lidt sent svarede:

«Naar man danser saa klodset som jeg, optar man
ikke Ballets første Dame; — det er simpelthen min
Pligt som Medlem af Bestyrelsen,» spøgte han.

«Det mener De ikke noget med, Fasting!»

«Mener D e altid med, hvad De siger?» henkastede
han, idet han førte hende ind i Valsen.

Medens hun rettede sig efter hans Dans og havde hans
Arm fast om sig, kom det «Ja», hun svarte, det følte hun,
af hele hendes Hjerte.

Han smilte lidt eget:

«Javist, javist, — jeg tror jo ogsaa, — hver Gang!

En ung Kvinde har saa mange oprigtige Stemninger,»
tog han sig lidt efter bråt. Han pressede hendes Haand
haardt, medens de dansede videre.

Hun saa blot i blind Rus Lysene blinke over hans
Skulder.

«Saa glat saadant et Dansegulv!» undskyldte han et
fornyet Tag om hendes Liv.

For tredie Gang foran hendes Plads følte hun,
hvorledes han næsten nølede med at slippe hende. Men, idet
hun gav ham sit bedste, tillidsfuldeste Blik, blev han
igjen saa egen ironisk:

«Jeg har vist beholdt Dem forlænge, Frøken Witt!
Men hvem vil ikke gjerne drage det ud, naar han et Øie-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/7/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free