- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VII Bind. Kommandørens døttre. /
92

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

Kommandørens Døttre

Der var mere end god Tid; Dampskibet gik jo først halv
ni, saa de kunde spise Frokost i al Mag.

«Men for en nydelig blaarudet Kjole Du har paa,
Cecilie. Naar har Du faat den?» modtog Laura hende.

«Naa det maa jeg sige, den sidder ordentlig!»
erklærede Fru Fock, idet hun studerede hende randt. — «Den
er næsten for koket,» kom det med et lidet
ubehersket Drag ved Munden. «Du kunde trænge til at lære
lidt Snit af hende, Laura,» tog hun sig igjen paa det
behageligste. «Men det er jo saa forstaaelige at Cecilie kan
ha anderledes Væsen og Façon paa sig, som har saadan
erkjendt Verdensdame til Mor.

Aa luk Vinduet, Jess!» bad hun sin Søn, som var
Kadetaspirant. Han havde alt, før Cecilie kom, slugt sin
Frokost for at skynde sig paa Skolen.

De drak Kaffe under Formaninger og
Forsigtighedsregler fra Fru Fock til Datteren om Reisen indimellem
Venindernes Passiar om Udsigterne for Sommeren.

«Her tænker vi paa at faa istand Seilture ... Damer
og Herrer,» — oplyste Jess vigtig. «Vi skal faa Bøllings
store Seilbaad saa ofte, vi vil.»

«Det er vel Aspiranterne, som skal være Haner i
Kurven da, naar alle de andre er bortreist,» bemærkede Laura
søsterlig impertinent.

«Klokken er snart halv otte, Du maa vist skynde Dig
paa Skolen, Jess,» mindede Fru Fock.

Jess begyndte lidt rød og befippet at ordne sammen
Bøgerne, der nederdrægtig nok faldt ud af Remmen og
udover i Sofaen, hvor Cecilie sad.

Han tog Huen og hilste; men kort efter var han inde
igjen; han havde glemt sin engelske Grammatik.

«Kjære, jeg synes, Du gir Dig saadan god Tid, Jess.
Var det ikke Dig, som havde slig Hast isted, at Du ikke
kunde hjælpe mig med at faa igjen Kuffertlaaget,»
skosede Søsteren.

«Han er istand til at komme igjen nok engang han,
saalænge Du sidder her, Cecilie,» sagde hun, da han var
gaat...«Se der, — der har vi Kasketten udenfor! Han
keg ind af Vinduet...»

Laura og Cecilie vilde gaa iforveien nedover, de havde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/7/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free