- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
66

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

Et Samliv

... «Men nu maa jeg paa Kontoret, ser Du,» prøvede
han uendelig blidt.

«Vær nu ikke saa — rent — sørgelig — Du!» nikkede
han et Par Gange opmuntrende i Døren...

Den sidste Opfordring havde Alette ikke saa let for
at efterkomme, der var noget inderlig forargeligt ved
den. Ikke en Anelse af Forstaaelse! Han gik i sit, og
hun i sit...

— Hun havde endelig slaat sig til Ro ud paa
Eftermiddagen og sat sig til at strikke paa en Uldklokke til
Lillemor, da Jakob kom ind igjen fra Kontoret.

«Jeg er vist urimelig Du,» kom han hen til hende; —
«skjønner mig slet ikke paa, hvordan Du har det. Jeg
tror virkelig, Mandfolk er nogle store Skarn.»

«Siger Du nu det,» sagde hun glad.

«Af Naturen, — bare af Naturen... Men jeg er
kommet til at tænke paa det i Eftermiddag. Du gaar virkelig
her alene og kan ikke andet end bli’ i daarligt Humør
stakkar. Du har Ret, siger jeg Dig, Letta!»

Hun reiste sig med ét og tog ham om Halsen:

«Kjære Dig, — Gutten min!»

Han trykkede hendes varme nervøse Skikkelse til sig
... «Har jeg da nogen anden end Dig, Alette?»

«End jeg da, Jakob! — end jeg da,» klyngede hun sig
lidenskabeligt op til ham. «Jo vi skal være sammen» —

«Saa har jeg tænkt, ser Du, Letta, at Du trænger lidt
Selskab, — nogen, Du kan ha om Dig, — be op til Dig
nogen af dine Kusiner eller Veninder for Sommeren —
eller, om Du vil, Vinteren med; vi har jo Plads nok.

Hvad? — liker Du det ikke? Du ser saa paa mig...
Men var det saa dumt da?»

«Aa nei, — nei Du,» kom det langsomt som revet ud
af en Illusion; — «det kunde kanske være nok saa...
nok saa morsomt.»

«Naada, — hvem?» nødte han.

«Det maatte da være min Kusine Konstance Kiønig,»
funderede hun.

«Javel, javel, hun er jo baade hyggelig og kvik i
Brevene ... Saa tar Du Pennen og skriver straks, — ber
hende komme jo før jo heller!» —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0068.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free