- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
107

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et Samliv

107

nen, og Johan Henrik gik og grublede paa, hvilken Tur
han skulde lægge an for Morgendagen.

«Saa Du har bedt Gudbrand gjøre istand Karjolen,»
kom Viking hidsig ind. — «Tænk Mor, Johan Henrik vil
ta Brunen ud imorgen, endda den har gaat nu i to Dage.
Far vil like det, naar han kommer hjem!»

«Du skal vel rapportere det, Du?»

«Jeg tænker Hesten rapporterer det selv jeg, naar Du
faar kjørt den bra.»

«Vær nu ikke saa stridig, Viking,» bad Alette. «Johan
Henrik kan jo kjøre pent, og Gudbrand gi den bra Havre.
Du véd, det blir ikke mange Turer af herefter, nu her
maa læses saa alvorlig.»

Viking drev ærgerlig ud.

«Lægger Du Mærke til, hvilket Hjerte Gutten har for
Hestene, Johan Henrik,» yttrede hun eftertænksom. «Alt
praktisk, det ligger for ham, — Hester og Kjøring. Lad
ham bare faa reise ned paa Jernbanen og greie med
Pakker og Forsendelser... Far maa jo kunne se til at skaffe
ham ind i noget, som ligger for ham med Tiden... en
Gaard at styre. — Var det ikke for Fars Skyld, saa fik
jeg ham ikke til at sætte sin Fod paa Skolen, og naar
Gutten siger, han spytter af Bogen, saa mener han det
saamæn! ...

XV.

Jo det viste sig virkelig, at Johan Henrik havde havt
Ret i, hvad han bestandig gik og ærtede og brydde
Søsteren med; men som Alette ikke havde trod et Gran paa;
— han eiede et mærkeligt Blik, den Gutten!

En vakker Dag, — det snede og snede, som Himmelen
var fuld af Bomuld, — havde Elisabeth været inde i
Sovekammeret med sin Mor og Far og saa — med det af
bare Lyksalighed skinnende og straalende og tudende
Ansigt — strøget op Trappen forbi Johan Henrik; — ban
saa, der var noget paafærde og tænkte, der var Brand
ovenpaa hos Krabbes, sa’ han siden. — Hun kom ned
igjen i stille og høitidelig Procession sammen med
Vedkommende, Hr. Studiosus medicinæ Morten Finne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free