- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
175

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Maisa Jons

175

nogen af Svendene og han Elling, saa de kunde faa danse
lidt paa Kvælden ...

Ludvig sad der og gispede, saa det tilslut blev rent
smitsomt...

...«I det sorte Hav: Dniepr og Dniester, Dniepr og
Dniester, Dniepr og» —

Han tærskede og tærskede:

«Dniepr og — og —»

«Bare det ikke gaar rent i Baglaas,» kastede Maisa ind.

Ludvig saa arg op paa hende.

...«I det hvide Hav: Dvvina; i Østersjøen: Dyna —
Dyna — Dyna — Dyna ... I Østersjøen Dy—n—»

«Ja det er vist paatide, Du kommer i Dyna naa,»
mente hun.

«Hold Di Kjæften Deres, — jeg er slet ikke søvnig!»
Han slog Bogen hidsig sammen og drog ovenpaa.

Det blev tomt og stille, Lampen fik et svagt rødligt
Skjær og begyndte at mattes.

Der var vist ordentlig Snefog ude, blaaste og peb. Hun
syde og syde, havde vel endnu en knap Timestid igjen.

Hun kunde faa det saadan over Panden udover Aftenen
med en Raptus af Søvnighed, saa hun saa dobbelt
ligesom. Men Sømmen gik lige fort for det, og, naar det var
over, var hun kommet lange Stykker.

Hun syntes, da hun skvat til, at det var imorgentidlig.
Hun gik i saameget umaaget Nysne over Gaarden, svarte
Væden under for hvert Skridt! — og mødte denne
Trykkergutten, som altid fo’r i Trapperne hos Student
Kiels-berg med Papirrimserne sine.

... Kielsberg maatte nok synes, han havde som et Slags
Kjendskab til hende fra første Kvælden, han kom der i
Gaarden. Han hilste og pratede, hvergang de mødtes
derude, og forhørte hende, hvor hun havde været idag og
skulde hen imorgen og iovermorgen. Han mente, hun
var vist skrækkelig fornøiet med Verden og tjente
græsselig mange Penge, — Øinene glippede og glinsede bag
Brillerne — hun, som drev slig baade sent og tidlig. —
Joda, nu blev hun snart smeld rig! —

Han var ligesom saa munter af sig, endda det nok
ikke var rart med Penge for ham stakkar; Fru Thorsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free