- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
214

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

Maisa Jons

Det var biet saa lyst om Aftenerne nu, at hun slet ikke
brød sig om at staa forlænge der og snakke med ham, og
saa lo hun med engang op:

«Ja, naar De er biet saa rig, saa var det bedst, De ogsaa
sendte Tilla med Overfrakken Deres lidt over til mig; —
det er ikke noget for en Skrædder det, — sligt som
Mandfolkene faar gjort i Husene.»

Han saa noget forlegen nedover sig:

«Denne Frakken? — Den lider af forfærdelige Mén,
De... En ordentlig Skrædderdoktor vilde nok ryste paa
Hodet af den. Diagnosen er slem ...»

«Ja ja, saa kan De jo la Dem nøie med lidt
Kvaksal-ving af mig da paa den, — den skulde nok bli fin,» lo
hun igjen.

«Det er nu vel aldrig Theaterbilletten, De tænker paa
at betale, Jomfru Jons?» — udbrød han med ét studst
og kryt.

Se saa, — der var hun dumpet i det! — «Jeg tar
saamæn gjerne imod flere jeg,» svarede hun forceret lystigt;
— «det var saapas Spel med den, jeg var paa, saa» —

«De er da det — hyggeligste Fruentimmer, jeg har
truffet, Maisa!–Og slig, som De kan se op paa Folk...

Der er noget, som heder latent Aand, De, — ja det er det
samme... — det er det samme som Fanden i en
Kokosnød ... Ja det er ogsaa det samme,» — han fulgte hende
endnu, medens hun skyndte og unddrog sig ind i Porten
... «men De har noget af en Kokosnød der Syd fra
Heden, — den har bare blegt sig lidt i Sjøen...»

Hun var biet rent hed opover Ørene, for hun vidste
ikke rigtig længere, hvor hun havde ham.

Hun mærkede, hun fik nok være forsigtig...

Men hun kunde ikke sige andet end, at jamæn var det
ikke rart at træffe ham igjen nu, hun ikke havde set ham
paa saa længe. — Han var saa mangfoldig, at hun fik

ham i Tankerne bestandig,–rent som et Barn mange

Gange...

...Deilig Unge! — slig, som han kunde gaa Folk ud
og ind —

–Det var da ogsaa dette, hun sad og rugede og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free