- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
232

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232

Maisa Jons

V.

«Maisa... Maisa, det er et morsomt Navn det! —
herefter vil jeg kalde Dem bare Maisa, — ja naar vi er
alene — ellers saa» —

Det sad i Ørene paa hende fra sidst de skiltes...
Maisa havde været i Theatret med ham flere Gange
nu i April Maaned; og han havde ventet udenfor der
ogsaa én Gang; til hun kunde komme sig did fra
Tranems om Kvælden, hvor hun syde, og fortalt hende hele
Begyndelsen, saa det var, som hun havde set første Akt
ogsaa... Hun fik laant Aviser af ham, naar han havde
skrevet noget om Stykkerne. Han havde dem i Lommen
og spurgte altid næste Gang: «Nu — hvad synes De om
det, Jomfru Jons?»

Hun turde jo ikke svare videre; men det var ikke, fordi
hun ikke havde studeret nok paa det. For det var
Moroen, hun havde at glæde sig til, saa hun næsten ikke
kom iseng om Aftenen for at sidde og læse paa dette, —
især da, naar hun selv havde været med og set det...

Han havde jo slige Ord for sig og kunde slippe
Hjertelaget til, — om han nu tog én og anden af Skuespillerne
nok saa hvast imellem. Det var da Synd i de Mennesker
ogsaa; — og det havde hun sagt lige til ham. Men saa
kom han med, at en slig én snød hele Theatret, — mange
hundrede Mennesker for noget, de skulde let eller graat
af og kjendt indvendig hos sig, — De, Jomfru Jons, ogsaa,
— saa De havde havt noget at huske paa; — men i det
Sted, saa sad De vel og knækkede et Gisp...

Skulde han ikke ta slig én, som ikke kan rive i saapas,

at han faar Fyr i det!–Det kneb nu først og fremst

om at la Publikum skjønne, at det blev snydt. —

— Men selv var han nu ogsaa bare én, som snød der og
skrev for Levebrødet! paastod han, — havde han saa vist
været en rigtig Kritiker saa. — Nu fik han ialfald se til
at snyde mindst mulig vel —

Men jamæn skjønte hun da, at det ikke var bare Moro
og Jøgl at være Skuespiller heller, det maatte være nok

saa 8vært–-

Du store Alverden, hun turde ikke engang tænke paa,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free