- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
249

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Maisa Jons

249

den og holde den i Haanden; — og jamæn gjorde hun det
da ogsaa!

Og saa gik han og snakkede om Nerver og Arterier, og,
at Hjertet hendes hare var et Pumpeværk. Naar det var
noget, hun ikke forstod, keg hun bare paa Kastet med
Hodet og Haaret der paa Siden ned i Brilleøinene —
det gjorde lige godt, bare han havde nogen at snakke
for. —

Huf, hun var nok saa dødelig angst for — at det skulde
bli saa, at han maatte reise ud og bli Huslærer igjen; —
han vilde ikke gaa og dreie Lermøllen her i Byen, sa
han, naar Dagene bare gik med til at tjene det, han
skulde leve af, saa han ingenting fik læst — der blev
ingen Eksamen af det. Han havde sagt saa mange Gange
nu, at uden hende vilde han alt ha git sig paa det og tat
Post...

Han kunde være saa grætten, fordi han havde maattet
staa og vente og kaste bort sin Tid, naar hun kom for
sent nogetsteds fra, og de skulde mødes, eller, naar hun
ikke vilde bli for længe ude for deres Skyld hjemme i
Gaarden. Han kunde kalde hende pertentlig og smaalig
og gaa hende igjennem paa al Vis, snakke om, at
Sypiger absolut maatte ha nogen smaaagtige, pinodige
Sider, — det hørte til Racen det! — og saadant noget —
hegle paa helt, til han havde turet Humøret af sig.

Det hjalp ikke, hvad Lune han var i, og hvad han
snakkede om, det var lige morsomt, naar det bare var
ham saa; — han kunde, saamæn, gjerne faat baade dængt
og banket hende!

Hun havde jo aldrig havt nogen rigtig at fæste sig til,
og alle de, hun syde hos, de hang nok ikke stærkere ved
end efter Sytraaden alligevel!

Og, skulde hun nu gaat der alene igjen til Vinteren,
og ikke havt det at tænke paa, at hun kunde træffe
ham, — det vilde biet slukket og mørkt altsammen det.
Det var ikke farligt at sige, at det var ham, som var
hele Moroen i denne Verden! ...

— Lena kom ind med røde Hænder og dækkede
Bordet; hun havde vri’d Saft.

Der var svær Travlhed derude i Kjøkkenet idag. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free