- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IX Bind. Onde Magter. /
33

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33 Onde Magter



Flasken, — slig kroget med Buteljen mellem Benene» ...
ærtede Bækkevold.

Et pludselig Skjær under Loftet lyste paa endel
Havnearbeidere ved Disken og udover Ansigter og Skikkelser
ved Bordene.

Otta stod paa en Bænk og tændte Taglampen.

«Aah!» — udbrød Abraham enthusiastisk, — «hvad gir
I mig for den brede, røde Nakken, — og den Panden med
Luggetufsen udover; der kan sprætte Horn ud af den.»

«Tørker Petroleumsfingrene af sig i Skjørtet til
behagelig Bismag i Glassene,» murrede Bækkevold.

... «Og den Linien, som løber som en Staalf jær fra
Hælen stærk og mager og lang og spændstig opover
Ryggen under Tørklædet!» Abraham stregede ivrig i
halvblinde paa et Papir bag Hatten. —

«Pas paa, naar hun hopper ned igjen, hun klamser
ikke hun ... Naa, hvad sa jeg, — som en Katte! ... Og
se paa hende nu — med Flasken slængende efter
Korketrækkeren bagom sig paa Skjørtet, — saa hoftehøi ... De
smaa grønne Øinene kiger hen paa os.»

Klaus mysede blot saare kritisk hen til Bækkevold. —

Tobaksskaadden pakkede sig tæt og graa om
Parafinlampen. Endel Arbeidere raabte og skraalte og nødte
hverandre hen til Disken. Dørbjelden klingrede
uafladelig; nogle drog sig fra, andre kom til.

«Hun maa ha denne graa svimle Disigheden» ... smilte
Abraham stille lysende; han sad bleg og optaget over
Toddyen og fulgte, hvorledes Otta drev Skøi med en lang
Kok, som prøvede paa at ta hende om Livet, hvergang
han havde rekvireret noget.

«Di skulde heller ned i Kahytten og passe Ærterne
Deres, ellers kan di bli’ svid’» — lo hun.

«Nu véd jeg Stillingen, — hvordan hun skulde tages,
— slig lang og tindrende af Ærteri bøiet over Kokken!»
udbrast Abraham og lagde sig fremover Bordet, saa
Glasset væltede.

«Der dukker virkelig ligesom mere og mere noget
interessant op hos hende,» forlød det fra Klaus — «noget
dybere gjemt» —

3 — Jonas Lie. IX.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/9/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free