Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ill
Rakel løftet hodet.
«Hvis den var umiddelbar og ekte, og hvis den
fant gjenklang hos mig — tok jeg imot den! Hvorfor
skulde jeg ikke? Hvad er vidunderligere i verden
enn en slik følelse, dette at et annet sinn, hjelpeløst,
lukket kanskje, begynner å åpne sig for en, å folde
sig ut mot lykken, mot lys og varme, hvad er
vesentligere? Det kan da bare utfri et menneske, gjøre
det rikere . . .»
«Men en slik måte å leve på ... en slik ubegrenset
frihet vilde da innebære en fullstendig revisjon . . .
av alle hittil gjeldende moralbegreper —,» Estrid
lette efter ordene.
Rakel vendte sig alvorlig mot henne.
«Den revisjonen er alt i full gang. Jeg undres
bare på når folk vil komme så langt at de opgir å
ville få hver enkelt av oss til å passe til den
tommestokken de selv har laget sig!»
De reiste sig og gikk videre en stund i taushet,
hver optatt med sitt.
Like foran dem mot østhimmelen hadde de
Blåfjell, Gangaren og «Sfinxen». Mot solnedgangen
begynte de å gløde. I utilnærmelig, veldig majestet
lå de der, mektige, forrevne, strenge. Himmelen
bak dem skiftet fra fiolett til rosa.
En blålig rand gled frem langs horisonten, den
steg og steg eftersom solen sank og visket ut
sole-fallsrødmen. Lenge glødet de høieste tindene.
«Sfinxen»s gigantiske pyramide lå der med sløret
over venstre arm, ferdig til å trekke det for ansiktet
når mørket kom. Ennu stirret hun i skinnende lys
inn i vesthimmelen . . . det var som fjellene vokste
og blev mektigere, myndigere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
