Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
183
dan han hadde det, hvor alene han gikk der, i sin
egen verden, sulten og tørst på liv, på inntrykk.
Men så sky, ikke til å komme til tals med . . . Og
allikevel, hun kunde ikke undgå å merke det, så ofte
han kunde det, slo han sig ned i stuen med en bok
når hun var der, og når han trodde hun ikke la merke
til det, så han på henne, fulgte hvad hun sa. Men
rettet hun et spørsmål til ham, var det knapt et ord
å få ut av ham. Slik gikk det noen uker helt til den
gangen oppe på fjellvidden, da hun uventet støtte
på ham idet hun skulde gå nedover de stupbratte
liene en augustaften før månen kom op. Det hadde
vært så altfor deilig der oppe med
solnedgangs-rødmen over de blå fjellene, hun var blitt og blitt,
helt til mørket var der.
Stein opfattet situasjonen med et eneste blikk,
at hun grudde for nedturen og var bange for å ta
feil av veien, han slo sig sammen med henne og holdt
øie med henne, skritt for skritt. På vanskelige steder
gav han henne hånden — en fast, varm hånd som
hurtig slapp hennes . . .
Hvad snakket de om? Hun hadde glemt det,
hun husket bare at Stein var som forvandlet efter
den aftenen, de var ofte sammen, og efter hvert
snakket han like ut om at han lengtet efter å komme
sig vekk fra Vigum, ut i verden . . .
Rakel åndet dypt ut.
Ja, det var dette, at et lukket og innefrosset
menneskesinn langsomt begynte å åpne sig mot lys
og varme, mot det det hadde hungret og tørstet
efter, mer enn efter alt annet, virkelig føling med
et annet menneske.
Det var dette at kildene i et menneskesinn åpnet
sig og begynte å strømme, det kom som en vårløs-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
